Torsdag 24.02.2011

I dag var Anette og jeg ferdig på skolen klokka 10.15. Det var deilig. Vi stod opp klokka 07.00 og spiste frokost, gikk ned til skolen og observerte i to moraltimer. Vi spurte lærerstudenten som hadde undervisningen om vi kunne få fem minutter av timen fordi vi måtte snakke litt med elvenene. Fordi neste uke, på torsdagen som er vår siste dag på New Era, skal vi framføre "jeg gikk en tur på stien" sammen med barna i 1.klasse. 2.klassingene skal også være med fordi Caroline, Marthe, Linn og Carina underviser i de klassene. Vi skal også lage en powerpointpresentasjon som vi skal vise de på morning assembly samme dag. Da vi fortalte klassen vår dette i dag, ble mange av de veldig spente :-) Flere av de kikker veldig for å prøve å få med seg hva vi faktisk synger. Noen greier å synge:
Jeg gikk en tur på stien, men det kommer sikkert etter hvert. Koko klarer de å synge iallefall. Og knipse rytme til er de veldig drevne på nå :-D
Lærerne liker også godt sangen, og kommer knipsende bort til oss og sier "KOKO" ! ! !
Haha, de er så søte!

I dag skal vi besøke en skole som er en halvtime fra Panchgani. Vi skal kjøre samme vei som vi kjørte for å komme til Panchgani, altså ned fjellet. Vi skal også besøke en silkefabrikk i dag hvor vi skal få se hvordan silke blir laget fra bunnen :-) Det blir spennende!

Ellers er det ikke så kjempe mye nytt og spennende. Altså det skjer jo fine ting her hver dag, vi møter mange fine mennesker som er veldig koselige og vi blir kjempegodt tatt vare på her på hotellet. Men den gutten som jeg skreiv om i forrige innlegg, han vingler rundt her fortsatt, men ikke lengre i en arbeidsuniform. Så jeg vet ikke helt hva greia er der. Fordi vi fikk beskjed om at han ikke skulle få jobbe her mer, men det ordner seg sikkert når de som eiger hotellet kommer tilbake denne uka.
Det er kjempe varmt og sola skinner, som vanlig :-) Da er det godt å kunne komme inn å sitte å kikke litt på dataen å følge med på hva som skjer der ute i verden!
Nå er klokka bare 06.55 hjemme i Norge, og det er fortsatt veldig rart å tenke på :-)

Barna her er helt fantastiske. Spesielt jentene er veldig glade for at vi er der, og vil helst holde oss i handa hele dagen. Da jeg fulgte den ene jenta opp til bilen som skulle kjøre henne hjem, kysset hun meg på håndflata og sa: Bye miss!
De sier ofte noe sånt som:
- I love you, miss!
- I like you, miss!
- You look beautiful today, miss!
- Good morning, miss!
- You are so white, miss!
- What country do you speak, miss?
- I will come and visit you in Norway, miss!
Jeg spurte henne om hvor mange som satt i bilen som kjørte de hjem, og da sa hun at de noen ganger var 20 barn i en bil. Det er ekstremt!