Var ikke min nye tattoo fin, pappa? :-)
Ape som spiser blomster :-)fredag 18. mars 2011
Fredag 18.03.2011
I kveld er det siste kvelden jeg sitter på Prospect Hotel i Panchgani, India og blogger. I morgen reiser jeg hjemover. Vi drar fra Panchgani klokka 17.00 i morgen og er fremme i Mumbai i 22-23 tiden. Flyet går ikke før klokka 03.00. Men vi kommer nok til å få tiden til å gå fort :-)
Siste dag på Cuddles var på torsdag. Det var veldig trist. Jeg kommer til å savne barna og de voksne der veldig. Vi har hatt det kjempemorro sammen med alle på Cuddles.
I dag har jeg fått slappa av oppe ved bassenget i noen timer, handla litt gaver og spist italiensk puzza. Justina (datter til noen indiske mennesker som vi har blitt godt kjent med) har mala meg på foten. Det ble kjempestilig.
I kveld har jeg pakket. Inn og ut av kofferten. Siste gang ble det perfekt. 23 kg. Det var så vidt det gikk, men så gjorde det det allikevel :-) Jeg har også brukt mye mindre penger her nede enn det jeg trodde. Det er veldig billig. Jeg kjøpte to bokser med stekt ris og en stor cola for 20 kroner. Sinnsykt!
Ellers så har apekattene vært litt mer innpåslitne enn vanlig. De har vært inne på rommet til Marthe og tatt to poser med chips - sourcream and onion + en boks med ansiktsmaske. Jeg prøvde å lukke døra, men apen holdt den gjen, og da måtte jeg bare løpe inn på rommet mitt å låse døra. Er glad jeg slipper flere aper nå :-)
I natt klokka 03.00 skal Marthe, Britt Marie, Heidi og jeg stå opp for å ut å booke sete på flyet. Det kan gjøres 24 timer før avreise. Det skal vi da benytte oss av. Jeg vil ikke sitte med noen jeg ikke kjenner i 10 timer denne gangen :-)
Gleder meg så sinnsykt til å komme hjem på søndag. Da skal vi ha taco og pepsi max :-) Det skal bli godt å treffe Kari & Renate igjen om en uke også. De har jeg savna veldig :-)
Gleder meg til å komme hjem til Sølvbekken i april :-) Det er så masse jeg gleder meg til nå, er veldig klar for å komme hjem. Selv om jeg har hatt det veldig fint her og har opplevd masse spennende og lærerikt. De fleste menneskene vi møter her er vennlige og hyggelige. Hilser på oss når vi går forbi dem og vinker.
Nå skal vi se en film og kose oss den siste kvelden på Prospect Hotel, rom nr. 21 :-) Jeg kommer jo IKKE til å klare å sove i natt - er alt for S P E N T for morgendagen :-)
Norge - sees på søndag klokka 16.10.
Til mamma & pappa: Jeg skal sende melding når jeg er i London, og så kan jeg ringe når jeg er på vei til Kongsberg :-) Glad i dere og hils alle der hjemme :-)
onsdag 16. mars 2011
Diverse bilder fra India
Barna drakk altså ikke cola for at de skulle få tomme bokser å lage rytmeinstrumet av. Vi tok de med fra hotellet, men de syns jo det var morsomt å gjøre seg til forran kameraet :-)
Han her er en fantastisk gutt! Han går i 1. klasse og jeg fant ut at han var sønnen til en av lærerne. Han viser stolt fram rytmeboksen sin :-)
Skål! 
Små biter av silke limer de på boksene.
Ei blid og fornøyd jente med colaboksen sin :-) Onsdag 16.03.2011
Nå var det på tide med en liten oppdatering igjen. Hjemme er klokka 14.19 og i India er klokka 18.50. Her begynner det å mørkne nå. Det er kjempedeilig, for det betyr at morgendagen nærmer seg og det er ikke lenge til jeg er hjemme igjen :-)
Denne uka har vært veldig koselig. Carina, Anette og jeg har som sagt vært i praksis på Cuddles Nursery. En skole for barna fra 3 år til 7-8 års alderen. Denne uka har vi vært sammen med 1.klasse og 2.klasse. I går hadde vi formingsaktivitet sammen med 1.klasse. Vi har samla brusbokser, kjøpt silkepapir, lim og erter, pasta og ris på markedet som vi brukte til å lage rytmeinstrumenter. Barna syns det var kjempe morsomt. Her må vi bruke det vi finner, og da var det greit å bare bruke brusbokser, de egner seg perfekt til rytmeinstrumenter. Barna fikk selv velge hva de ville ha i boksene sine. Det ble mye bråk i klasserommet for å si det sånn :-) Men det er jo halve morroa da :-) Det viktigste var at de kosa seg.
Idag skulle vi gjøre det samme med 2.klassingene. Jeg måtte være hjemme i dag fordi jeg har hatt så vondt i magen og har ikke greid å spise noe før nå nettopp. Det er flere som har fått mageproblemer igjen nå. Men begynner å bli mye bedre og gleder meg til i morgen. Da skal vi kose oss siste dag med barn&lærere. Vi skal danse masse og synge mange sanger. 1 og 2 klasse skal framføre "jeg gikk en tur på stien" i morgen på morning assembly og bruke rytmeboksene de har laga. Det blir spennende :-)
Lærerne har satt veldig pris på å ha oss der. De forteller oss at vi har lært dem mye og det er kjempe koselig å høre. Barna sitter stille hele dagen og får ikke bevegt seg så mye. Da har det vært viktig for oss å la de få bevege seg masse og gjøre andre aktiviteter enn det de pleier.
Idag har jeg fått gjort en del på praksisrapporten og det har vært deilig. Har fått skrevet begge FEMI-A planene som skal legges i rapporten. Jeg har fått gjort mye av det skriftlige arbeidet mens jeg har vært her og gleder meg til å kunne slappe av når jeg kommer hjem. Vi har fri hele uka etter vi har komt hjem, de andre som har praksis i Norge har fortsatt en uke igjen av sin praksis. Det blir veldig godt å få slappa av en uke før skolestart igjen.
Vi har funnet et nytt sted som vi spiser på. Rain Forest heter det, og er bare 5 minutter med taxi fra hotellet. Det jobber en haug med unge gutter der som alltid blir så blide når vi kommer :-) De spiller Bryan Adams for oss - samme cd`n om og om igjen da. Men det er jo bare koselig. Det er kjempe fin utsikt fra spisestedet. De kommer alltid me fersk limejuice til oss da. Som vi ikke betaler noe for. Den er kjempegod, og maten der er veldig god.
Jeg tror alle studentene har blitt hekta på den maten :-)
Elllers kommer apene på besøk til oss hver dag. Nå er de rett utenfor rommene våre. Carina rakk en banan til en av apene som satt på taket i dag og han tok gledelig i mot den. Satt og spiste å kosa seg veldig :-)
Jeg gleder meg til i morgen altså, da skal jeg shoppe litt diverse gaver som jeg skal ha med meg hjem og vi skal ha en avslutningsfest i morgen kveld, det blir koselig :-)
Denne uka har vært veldig koselig. Carina, Anette og jeg har som sagt vært i praksis på Cuddles Nursery. En skole for barna fra 3 år til 7-8 års alderen. Denne uka har vi vært sammen med 1.klasse og 2.klasse. I går hadde vi formingsaktivitet sammen med 1.klasse. Vi har samla brusbokser, kjøpt silkepapir, lim og erter, pasta og ris på markedet som vi brukte til å lage rytmeinstrumenter. Barna syns det var kjempe morsomt. Her må vi bruke det vi finner, og da var det greit å bare bruke brusbokser, de egner seg perfekt til rytmeinstrumenter. Barna fikk selv velge hva de ville ha i boksene sine. Det ble mye bråk i klasserommet for å si det sånn :-) Men det er jo halve morroa da :-) Det viktigste var at de kosa seg.
Idag skulle vi gjøre det samme med 2.klassingene. Jeg måtte være hjemme i dag fordi jeg har hatt så vondt i magen og har ikke greid å spise noe før nå nettopp. Det er flere som har fått mageproblemer igjen nå. Men begynner å bli mye bedre og gleder meg til i morgen. Da skal vi kose oss siste dag med barn&lærere. Vi skal danse masse og synge mange sanger. 1 og 2 klasse skal framføre "jeg gikk en tur på stien" i morgen på morning assembly og bruke rytmeboksene de har laga. Det blir spennende :-)
Lærerne har satt veldig pris på å ha oss der. De forteller oss at vi har lært dem mye og det er kjempe koselig å høre. Barna sitter stille hele dagen og får ikke bevegt seg så mye. Da har det vært viktig for oss å la de få bevege seg masse og gjøre andre aktiviteter enn det de pleier.
Idag har jeg fått gjort en del på praksisrapporten og det har vært deilig. Har fått skrevet begge FEMI-A planene som skal legges i rapporten. Jeg har fått gjort mye av det skriftlige arbeidet mens jeg har vært her og gleder meg til å kunne slappe av når jeg kommer hjem. Vi har fri hele uka etter vi har komt hjem, de andre som har praksis i Norge har fortsatt en uke igjen av sin praksis. Det blir veldig godt å få slappa av en uke før skolestart igjen.
Vi har funnet et nytt sted som vi spiser på. Rain Forest heter det, og er bare 5 minutter med taxi fra hotellet. Det jobber en haug med unge gutter der som alltid blir så blide når vi kommer :-) De spiller Bryan Adams for oss - samme cd`n om og om igjen da. Men det er jo bare koselig. Det er kjempe fin utsikt fra spisestedet. De kommer alltid me fersk limejuice til oss da. Som vi ikke betaler noe for. Den er kjempegod, og maten der er veldig god.
Jeg tror alle studentene har blitt hekta på den maten :-)
Elllers kommer apene på besøk til oss hver dag. Nå er de rett utenfor rommene våre. Carina rakk en banan til en av apene som satt på taket i dag og han tok gledelig i mot den. Satt og spiste å kosa seg veldig :-)
Jeg gleder meg til i morgen altså, da skal jeg shoppe litt diverse gaver som jeg skal ha med meg hjem og vi skal ha en avslutningsfest i morgen kveld, det blir koselig :-)
lørdag 12. mars 2011
Diverse bilder fra India
Søndag 13.03.2011
Hurra! I dag er det en uke til jeg er hjemme igjen.
Nå er klokka 10.00 her, og hjemme er den 05.15. Har akkuratt spist frokost. Vi fikk to store skåler med jordbær, det var kjempegodt :-)
I går var jeg på spahotell en halvtime fra Panchgani. Jeg skulle egentlig ha behangling, fotbehandling, men jeg fikk beskjed om at det hadde de ikke allikevel. Så jeg fikk ikke tatt noe spabehandling. Men det gjorde ingenting, for det var mange som ikke syns det var så greit. Må ligge på en benk med en plastikktruse på, og ingenting annet. De er også litt hardhendte osv. Jeg bada og sola meg ved bassenget på spahotellet i stede. Smurte meg med solfaktor 30. Alikevell ble jeg solbrent - på leggene denne gangen. Ryggen sola jeg ingenting fordi den fortsatt er solbrent, men i går var hele ryggen min full av små blemmer. Når det gikk hull på dem kom det vann ut. Merkelig, men det var ikke vondt. Lurer på hvor jeg blir solbrent neste gang . . .
Jeg kjøpte meg en strawberry daquri i går. Det var deilig! Alle bestilte seg en drink og vi lå ved bassenget og kosa oss kjempe masse. Vi spiste lunsj på en resturang hvor de serverte italiensk mat. Jeg spiste pasta i soppsaus med hvitløksbrød og diet coke :-) Kjempegodt!
Det som var litt dumt da vi lå der og sola oss var de indiske menneskene som tok bilder av oss, damer og menn. En dame stod bak noen store planter og skulle ta bilde av oss - hun trodde nok hun hadde skjult seg, men da hun tok bilde hørte vi kameralyden lang vei. KNIPS KNIPS! Kjempegøy!
Hotelleigeren kom rett før vi skulle reise og spurte om han kunne ta bilde av oss, det var visst reklame for hotellet. Han spurte i det minste, og det var mulig å få på seg klær før han begynte å knipse.
I natt har jeg sovet kjempegodt. Jeg fikk låne en stol fra Heidi og de sitt rom. Den stolen kunne man legge ut, slik at det ble en madrass. Den var myk og god. Jeg tok med meg iPoden og hørte på Shania Twain da jeg sovna, det var fint :-) Vet ikke hva jeg skulle gjort om jeg ikke hadde hatt med meg iPoden. Men det er når jeg hører på den at jeg lengter veldig hjem. Men nå er det ikke lenge igjen. I morgen skal vi til Wai å besøke en skole som vi har besøkt før. Siste dagene i praksis er på tirsdag, onsdag og torsdag. Fredag har vi fått fri til å pakke og ordne alt før lørdag. Jeg tror ikke jeg kommer til å sove veldig mye natt til lørdag, kommer til å være så spent og bare glede meg :-)
Jeg er veldig glad for det ikke er mer en fem uker vi må være her, for det er nok i massevis. Men det burde heller ikke vær mindre.
Ellers er alt bare bra, ingen som er syke av oss studenter for øyeblikket. Får håpe alle holder seg friske til vi har kommet hjem i det minste. Er ikke så veldig koselig å bli syk på vei hjem!
Det går fortsatt bra i praksis. På fredag hadde vi noen timer med de minste. Vi hadde kjøpt plastelina/kitt som de fikk leke med. Dette holdt de på med i ca. 2 timer. Når vi måtte pakke sammen, tviholdt de på kittet. De ville gjerne fortsette. Men vi har bestemt oss for å gi kittet til Cuddles. Forhåbentligvis vil de bruke det. Det vi syns var litt dumt da vi satt der og skulle leke med dette kittet, var at lærerne sa til barna:
"Make a ball, make a ball! Quick - Quick! Hurry - Hurry! Make a ball!"
De styrte de, og bestemte hva de skulle lage. Og det var om å gjøre å lage det fortest mulig. Flere av barna hadde aldri før tatt i kittet, og de trengte lang tid på å vende seg til det. Den ene jenta på 3 år blunda bare øynene da vi kom med den rosa klumpen til henne. Først etter 30 minutter turte hun å holde i denne rare klumpen ;-)
Nå tror jeg ikke at jeg har så mye mer spennende å fortelle :-) Håper dere har det bra der hjemme og så sees vi snart :-)
Nå er klokka 10.00 her, og hjemme er den 05.15. Har akkuratt spist frokost. Vi fikk to store skåler med jordbær, det var kjempegodt :-)
I går var jeg på spahotell en halvtime fra Panchgani. Jeg skulle egentlig ha behangling, fotbehandling, men jeg fikk beskjed om at det hadde de ikke allikevel. Så jeg fikk ikke tatt noe spabehandling. Men det gjorde ingenting, for det var mange som ikke syns det var så greit. Må ligge på en benk med en plastikktruse på, og ingenting annet. De er også litt hardhendte osv. Jeg bada og sola meg ved bassenget på spahotellet i stede. Smurte meg med solfaktor 30. Alikevell ble jeg solbrent - på leggene denne gangen. Ryggen sola jeg ingenting fordi den fortsatt er solbrent, men i går var hele ryggen min full av små blemmer. Når det gikk hull på dem kom det vann ut. Merkelig, men det var ikke vondt. Lurer på hvor jeg blir solbrent neste gang . . .
Jeg kjøpte meg en strawberry daquri i går. Det var deilig! Alle bestilte seg en drink og vi lå ved bassenget og kosa oss kjempe masse. Vi spiste lunsj på en resturang hvor de serverte italiensk mat. Jeg spiste pasta i soppsaus med hvitløksbrød og diet coke :-) Kjempegodt!
Det som var litt dumt da vi lå der og sola oss var de indiske menneskene som tok bilder av oss, damer og menn. En dame stod bak noen store planter og skulle ta bilde av oss - hun trodde nok hun hadde skjult seg, men da hun tok bilde hørte vi kameralyden lang vei. KNIPS KNIPS! Kjempegøy!
Hotelleigeren kom rett før vi skulle reise og spurte om han kunne ta bilde av oss, det var visst reklame for hotellet. Han spurte i det minste, og det var mulig å få på seg klær før han begynte å knipse.
I natt har jeg sovet kjempegodt. Jeg fikk låne en stol fra Heidi og de sitt rom. Den stolen kunne man legge ut, slik at det ble en madrass. Den var myk og god. Jeg tok med meg iPoden og hørte på Shania Twain da jeg sovna, det var fint :-) Vet ikke hva jeg skulle gjort om jeg ikke hadde hatt med meg iPoden. Men det er når jeg hører på den at jeg lengter veldig hjem. Men nå er det ikke lenge igjen. I morgen skal vi til Wai å besøke en skole som vi har besøkt før. Siste dagene i praksis er på tirsdag, onsdag og torsdag. Fredag har vi fått fri til å pakke og ordne alt før lørdag. Jeg tror ikke jeg kommer til å sove veldig mye natt til lørdag, kommer til å være så spent og bare glede meg :-)
Jeg er veldig glad for det ikke er mer en fem uker vi må være her, for det er nok i massevis. Men det burde heller ikke vær mindre.
Ellers er alt bare bra, ingen som er syke av oss studenter for øyeblikket. Får håpe alle holder seg friske til vi har kommet hjem i det minste. Er ikke så veldig koselig å bli syk på vei hjem!
Det går fortsatt bra i praksis. På fredag hadde vi noen timer med de minste. Vi hadde kjøpt plastelina/kitt som de fikk leke med. Dette holdt de på med i ca. 2 timer. Når vi måtte pakke sammen, tviholdt de på kittet. De ville gjerne fortsette. Men vi har bestemt oss for å gi kittet til Cuddles. Forhåbentligvis vil de bruke det. Det vi syns var litt dumt da vi satt der og skulle leke med dette kittet, var at lærerne sa til barna:
"Make a ball, make a ball! Quick - Quick! Hurry - Hurry! Make a ball!"
De styrte de, og bestemte hva de skulle lage. Og det var om å gjøre å lage det fortest mulig. Flere av barna hadde aldri før tatt i kittet, og de trengte lang tid på å vende seg til det. Den ene jenta på 3 år blunda bare øynene da vi kom med den rosa klumpen til henne. Først etter 30 minutter turte hun å holde i denne rare klumpen ;-)
Nå tror jeg ikke at jeg har så mye mer spennende å fortelle :-) Håper dere har det bra der hjemme og så sees vi snart :-)
onsdag 9. mars 2011
Torsdag 10.03.2011
Det går veldig bra i praksis. Barna liker så godt å høre eventyrene vi forteller og de liker kjempe godt å danse de forskjellige dansene vi lærer dem. Neste uke skal vi ha 1.klasse og 2.klasse. De spør oss hver dag når vi skal komme og være med dem. Så det gleder jeg meg til. De er veldig gode i engelsk og har masse energi og de er kjempe skjønne :-) Vi skal ha diverse formingsaktiviteter med dem og vi skal danse masse. Lærerne liker også forferdelig godt å danse, og vil helst lære 1oo danser før vi drar neste uke :-)
Det er veldig veldig varmt, varmere for hver dag. Jeg tilbringer ettermiddagene inne på rommet under vifta og leser om Harry Hole :-) Det er godt å slappe av inne i skyggen når det er så varmt. Spesielt når vi går til og fra skolen hver dag i den steikende varmen. De andre tilbringer mye tid ved bassenget, som er forståelig. Alle vil gjerne bli så brune som mulig før de drar hjem på lørdag. Jeg er fortsatt veldig solbrent, så jeg har ikke noe annet valg enn å holde meg vekke fra sola.
På lørdag skal jeg på spa. Da skal jeg få foot pampering. Det blir deilig, for hadde dere sett føttene mine, hadde dere sagt at det sårt trengtes ;-) Hælene er helt svarte og oppsprukkne. Ikke bra! Hele lørdagen skal tilbringes på spahotellet som er veldig fint. De har basseng der og vi skal spise middag. Jeg håper jeg er klar for litt sol da.
Jeg har kjøpt meg en spesiell såpe sånn at jeg kan vaske klærne mine selv. Så det er min hobby om dagen. Det er faktisk gøy å vaske klær i vasken :-) De blir reine også. Hadde et hvitt sokkepar som var blitt brunt. Vaska det med den gode såpa og vips så var sokkene så hvite som da jeg kjøpte de :-) Den indiske såpa er effektiv :-) Jeg har også begynt å skrive inn alle praksisfortellingene på dataen. Alle disse fortellingene skal leveres inn når vi kommer hjem. Det er mye arbeid. Skulle ha begynt med det mye før.
Nå er det allerede snart helg igjen, og neste søndag er jeg tilbake i Norge! Det blir så deilig :-)
Det er veldig veldig varmt, varmere for hver dag. Jeg tilbringer ettermiddagene inne på rommet under vifta og leser om Harry Hole :-) Det er godt å slappe av inne i skyggen når det er så varmt. Spesielt når vi går til og fra skolen hver dag i den steikende varmen. De andre tilbringer mye tid ved bassenget, som er forståelig. Alle vil gjerne bli så brune som mulig før de drar hjem på lørdag. Jeg er fortsatt veldig solbrent, så jeg har ikke noe annet valg enn å holde meg vekke fra sola.
På lørdag skal jeg på spa. Da skal jeg få foot pampering. Det blir deilig, for hadde dere sett føttene mine, hadde dere sagt at det sårt trengtes ;-) Hælene er helt svarte og oppsprukkne. Ikke bra! Hele lørdagen skal tilbringes på spahotellet som er veldig fint. De har basseng der og vi skal spise middag. Jeg håper jeg er klar for litt sol da.
Jeg har kjøpt meg en spesiell såpe sånn at jeg kan vaske klærne mine selv. Så det er min hobby om dagen. Det er faktisk gøy å vaske klær i vasken :-) De blir reine også. Hadde et hvitt sokkepar som var blitt brunt. Vaska det med den gode såpa og vips så var sokkene så hvite som da jeg kjøpte de :-) Den indiske såpa er effektiv :-) Jeg har også begynt å skrive inn alle praksisfortellingene på dataen. Alle disse fortellingene skal leveres inn når vi kommer hjem. Det er mye arbeid. Skulle ha begynt med det mye før.
Nå er det allerede snart helg igjen, og neste søndag er jeg tilbake i Norge! Det blir så deilig :-)
Diverse bilder fra India
En ung jente som går med et lite barn og tiggeri sentrum. De ser veldig fattige ut.
Mor og barn på vei til et eller annet sted. Syns den lille jenta var så søt at jeg måtte ta et bilde av de i farta :-)
Noen indiske damer som sitter der hver dag. Jeg fikk tatt et snikfoto av de her om dagen :-) Disse damene spurte jeg ikke, men tok et bilde når de ikke så meg :-) 
En gutt som leker med en sliten moped. 
På onsdag er det marked i Panchgani. Da selger de masse forskjellige grønnsaker, frukter og krydder samt diverse andre produkter. Her er det et bilde av krydder, som jeg ikke vet hva er.
To damer som selger diverse krydder på onsdagsmarkedet. De hadde ikke noe i mot å bli tatt bilde av. Jeg spør alltid før jeg tar bilde :-) De fleste er som regel med på det :-) tirsdag 8. mars 2011
Diverse bilder fra India
Indias nye strong men?
En sterk kandidat dette her :-)
Jeg viste bilder av Sirdal til barna på New Era og de lurte på om det bodde en sterk mann der. Jeg sa at det var en gutt som het Arild Haugen, og at han ble kalt for "Hulk". Og at han var kjempe kjempe sterk, og at han hadde deltatt på mange konkurranser med andre sterke menn. De ble så imponerte og veldig opphengt i hulken, så de måtte jo vise musklene sine sånn at jeg kunne ta bilde av hvor sterke de var :-)
Lærerne ved primary dep. skulle ta bilde en dag. Vi måtte altså være med :-) Det var koselig det :-) Følte oss som en del av gjengen :-)Tirsdag 08.03.2011
Nok en dag snart overstått!
Nå er klokka 20.30 og vi har akkuratt spist middag. I dag spiste jeg ris med ketchup. Er ikke så god mat her når vi ikke spør om å få noe spesielt. Det er kjedelig. Spiste to rista skiver med smør også, det var godt :-)
I natt har det vært kjempe varmt så vi måtte ha på vifta. Anette og jeg plugga i øreproppene og sov. Det vil si at Anette sov, mens jeg våkna etter en halvtime av duringa fra vifta og måtte bare skru den av. Vi har tydeligvis airc. på rommet, men den funker selvfølgelig ikke ! ! ! Ser ikke fram til å sove i kveld i denne varmen.
Men nok om det, dere vet jo allerede hvor varmt det er her, trenger vel ikke å friste dere mer med det, dere som fortsatt har vinter :-)
I dag har jeg hatt en strålende dag i praksis på Cuddles. Anette, Carina og jeg øvde oss i går kveld på aktivitetene vi skulle ha idag. Vi dansa og sang i gangen på hotellet, og kosa oss veldig.
I dag på vei til skolen gikk vi innom Luckey butikken for å kjøpe vann. Holder ikke ut en dag til i praksis uten drikke. Det er TORTUR!
Aller først var det morning assembly, den begynner i 09.00 tida. Vi ble igjen bedt om å synge
- Min hatt
- Jeg gikk en tur på stien
- En and/a duck
Og så måtte vi danse. Vi danser en dans til en cd, og alle barna og voksne er med. Vi dansa dansen 3 ganger etter hverandre i dag, og fikk en god morgentrim :-)
Etterpå gikk vi til klasserommet hvor 5 åringene holder til. Det var 37 femåringer vi skulle ha opplegg for. Ganske mange barn på en gang. Vi skulle fortelle eventyret om gullhår og de tre bjørnene. Carina hadde tatt med noen fine trefigurer slik at barna kunne se det vi fortalte. Jeg var de tre bjørnene. Barna lo og lo da jeg var pappabjørnen, mammabjørnen og babybjørnen. Det var altså så gøy å se uttrykkene deres og responsen de kom med. Lærerne var også veldig fasinerte av opplegget vi hadde. De ville høre eventyret om og om igjen. Etterpå snakket vi om eventyret og barna skulle tegne noe de husket, noe de likte fra eventyret. De hadde masse de ville tegne. De var kjempe flinke alle sammen, og vi kosa oss
EIN HEILE HAU :-)
Vi hadde lunsj fra 11.30 - 13.00. Det er litt lenge, kjedelig å vente i den steikende sola.
Etter lunsj kom 4 åringene til skolen, da hadde 5 åringene dratt hjem. Det er ikke plass til alle på skolen på en gang. Da må de organisere det på den måten. I går fortalte vi 4 åringene eventyret om de tre bukkene bruse og følte ikke at de var helt med på det, eller helt kunne forstå hva som skjedde. Kanskje de forstod det, men de gav oss ikke noe respons som tydet på det. Men i dag var barna helt med. De lo og kosa seg like mye som 5 åringene gjorde da vi fortalte eventyret om gullhår til dem tidligere på dagen. Det var en god følelse og faktisk se at de forstod og likte det vi gjorde. Etterpå viste vi dem fingerdukker av forskjellige dyr og snakket om dyrene, hva de "sa" og hvordan de ser ut. Anette kledde seg ut som troll og vi sang bukkene bruse sangen - og den var jo bare så morsom og litt skummel samtidig -alt på en gang :-) Til slutt dansa vi boogiewalk sammen med barna. Og vi fikk lært dem en ny dans, så nå kan de to danser. I morgen skal vi lære de enda en dans.
Nå føler jeg at det går mye bedre på Cuddles, vi har blitt bedre kjent med de ansatte og de viser mye tydeligere at de liker det vi holder på med og det vi lærer barna. De voksne elsker å lære nye danser, så de gleder seg til i morgen ;-) I dag kom det en liten gutt bort og gav meg en blomst. Faren hans stod i døråpningen og smilte som bare det og vinket. Han var minst like stolt som guttungen :-)
Det som er så bra med å være her er at jeg føler jeg kan lære barna noe, jeg kan gi dem noe - en opplevelse - sanger og leker de ikke kommer til å glemme. Det er godt å vite at man har bidratt til noe positivt mens man har vært her, og faktisk gjort det man kom for å gjøre.
Det blir nok rart å reise her ifra. Det har også vært så godt å være her sammen med så mange flotte og flinke studenter. Det har mye å si for hvordan man har det her i India, at man har det greit sammen som en gruppe og har mennesker rundt seg som man kan støtte seg til, dele gode og vonde opplevelser med :-) Nå skal jeg bort igjen på rommet og lese i Jo Nesbø sin bok: Panserhjertet. Jeg storkoser meg med den boka når jeg kommer hjem fra skolen på ettermiddagen, mens de andre er oppe ved bassenget og teiker seg i sola. Nå har jeg ikke alle tv -seriene mine å se på hver dag, da må jeg ty til bøker, men det er veldig greit, så lenge det er skummelt og spennende :-) I morgen er det en ny dag på Cuddles Nursery og vi skal danse og fortelle eventyr, gleder meg.
Nå er ikke klokka mer enn 16.50 der hjemme i Norge, men jeg sier god natt og sov godt :-) Håper jentene mine har det bra i praksis og jeg gleder meg til å se dere igjen når jeg kommer tilbake på skolen :-)
Nå er klokka 20.30 og vi har akkuratt spist middag. I dag spiste jeg ris med ketchup. Er ikke så god mat her når vi ikke spør om å få noe spesielt. Det er kjedelig. Spiste to rista skiver med smør også, det var godt :-)
I natt har det vært kjempe varmt så vi måtte ha på vifta. Anette og jeg plugga i øreproppene og sov. Det vil si at Anette sov, mens jeg våkna etter en halvtime av duringa fra vifta og måtte bare skru den av. Vi har tydeligvis airc. på rommet, men den funker selvfølgelig ikke ! ! ! Ser ikke fram til å sove i kveld i denne varmen.
Men nok om det, dere vet jo allerede hvor varmt det er her, trenger vel ikke å friste dere mer med det, dere som fortsatt har vinter :-)
I dag har jeg hatt en strålende dag i praksis på Cuddles. Anette, Carina og jeg øvde oss i går kveld på aktivitetene vi skulle ha idag. Vi dansa og sang i gangen på hotellet, og kosa oss veldig.
I dag på vei til skolen gikk vi innom Luckey butikken for å kjøpe vann. Holder ikke ut en dag til i praksis uten drikke. Det er TORTUR!
Aller først var det morning assembly, den begynner i 09.00 tida. Vi ble igjen bedt om å synge
- Min hatt
- Jeg gikk en tur på stien
- En and/a duck
Og så måtte vi danse. Vi danser en dans til en cd, og alle barna og voksne er med. Vi dansa dansen 3 ganger etter hverandre i dag, og fikk en god morgentrim :-)
Etterpå gikk vi til klasserommet hvor 5 åringene holder til. Det var 37 femåringer vi skulle ha opplegg for. Ganske mange barn på en gang. Vi skulle fortelle eventyret om gullhår og de tre bjørnene. Carina hadde tatt med noen fine trefigurer slik at barna kunne se det vi fortalte. Jeg var de tre bjørnene. Barna lo og lo da jeg var pappabjørnen, mammabjørnen og babybjørnen. Det var altså så gøy å se uttrykkene deres og responsen de kom med. Lærerne var også veldig fasinerte av opplegget vi hadde. De ville høre eventyret om og om igjen. Etterpå snakket vi om eventyret og barna skulle tegne noe de husket, noe de likte fra eventyret. De hadde masse de ville tegne. De var kjempe flinke alle sammen, og vi kosa oss
EIN HEILE HAU :-)
Vi hadde lunsj fra 11.30 - 13.00. Det er litt lenge, kjedelig å vente i den steikende sola.
Etter lunsj kom 4 åringene til skolen, da hadde 5 åringene dratt hjem. Det er ikke plass til alle på skolen på en gang. Da må de organisere det på den måten. I går fortalte vi 4 åringene eventyret om de tre bukkene bruse og følte ikke at de var helt med på det, eller helt kunne forstå hva som skjedde. Kanskje de forstod det, men de gav oss ikke noe respons som tydet på det. Men i dag var barna helt med. De lo og kosa seg like mye som 5 åringene gjorde da vi fortalte eventyret om gullhår til dem tidligere på dagen. Det var en god følelse og faktisk se at de forstod og likte det vi gjorde. Etterpå viste vi dem fingerdukker av forskjellige dyr og snakket om dyrene, hva de "sa" og hvordan de ser ut. Anette kledde seg ut som troll og vi sang bukkene bruse sangen - og den var jo bare så morsom og litt skummel samtidig -alt på en gang :-) Til slutt dansa vi boogiewalk sammen med barna. Og vi fikk lært dem en ny dans, så nå kan de to danser. I morgen skal vi lære de enda en dans.
Nå føler jeg at det går mye bedre på Cuddles, vi har blitt bedre kjent med de ansatte og de viser mye tydeligere at de liker det vi holder på med og det vi lærer barna. De voksne elsker å lære nye danser, så de gleder seg til i morgen ;-) I dag kom det en liten gutt bort og gav meg en blomst. Faren hans stod i døråpningen og smilte som bare det og vinket. Han var minst like stolt som guttungen :-)
Det som er så bra med å være her er at jeg føler jeg kan lære barna noe, jeg kan gi dem noe - en opplevelse - sanger og leker de ikke kommer til å glemme. Det er godt å vite at man har bidratt til noe positivt mens man har vært her, og faktisk gjort det man kom for å gjøre.
Det blir nok rart å reise her ifra. Det har også vært så godt å være her sammen med så mange flotte og flinke studenter. Det har mye å si for hvordan man har det her i India, at man har det greit sammen som en gruppe og har mennesker rundt seg som man kan støtte seg til, dele gode og vonde opplevelser med :-) Nå skal jeg bort igjen på rommet og lese i Jo Nesbø sin bok: Panserhjertet. Jeg storkoser meg med den boka når jeg kommer hjem fra skolen på ettermiddagen, mens de andre er oppe ved bassenget og teiker seg i sola. Nå har jeg ikke alle tv -seriene mine å se på hver dag, da må jeg ty til bøker, men det er veldig greit, så lenge det er skummelt og spennende :-) I morgen er det en ny dag på Cuddles Nursery og vi skal danse og fortelle eventyr, gleder meg.
Nå er ikke klokka mer enn 16.50 der hjemme i Norge, men jeg sier god natt og sov godt :-) Håper jentene mine har det bra i praksis og jeg gleder meg til å se dere igjen når jeg kommer tilbake på skolen :-)
mandag 7. mars 2011
Mandag 07.03.2011
Varmt!
Her er det fryktelig varmt om dagen. Enda varmere enn da vi kom til India. Da fikk vi mange mange tepper fordi vi frøys så om natta. Men nå klarer jeg nesten ikke å ligge med et tynt laken om natta.
Enda varmere skal det visst bli.
I dag da vi gikk til Cuddles Nursery var jeg så varm og så uvel at jeg trodde jeg skulle besvime. Det ble bedre utover dagen, og da jeg kom til hotellet i ettermiddag fikk jeg i meg masse kaldt vann og sovet - det hjalp masse.
Jeg har fortsatt en del problemer med å sove om nettene. Jeg har jo innbilt meg at jeg har hørt en dame snakke til meg om nettene, og etter det har jeg blitt veldig redd. Typisk meg - alle de skrekkfilmene jeg har sett oppgjennom tidene kommer "til nytte" nå for å si det sånn. Våkner minst 3 ganger om natta og er livredd. Får nesten ikke sove. Men en kveld fikk jeg en innsovingstablett av Ester, og øreplugger av Tonje. Det hjalp veldig og jeg våkna bare en gang den natta - kikka meg rundt i rommet og fant ut at jeg var for trøtt til å være redd, og så snudde jeg meg rundt og sov videre.
Men jeg tror det skal gå bra i natt, for jeg er megatrøtt i kveld. Har vært en lang og varm dag.
I går bada jeg to timer i strekk. Svømte mange runder i bassenget. Heidi kom også uti vannet og da jogget vi 20 runder i bassenget og det var morsomt! God trening :-)
Jeg har blitt kjempe solbrent på magen, ryggen og rompa. Jeg klarer nesten ikke å sitte eller ligge. Det svir når jeg har på meg klær. Men det er min egen feil, for jeg smurt meg for seint i går da jeg var ved bassenget hele dagen. Det er utrolig hvor fort jeg blir solbrent, og rød som en hummer. Arrene jeg har etter føflekkene på ryggen er helt hovne og røde. Nå holder jeg meg inne i skyggen og leser bøker mens de andre soler seg. Orker ikke å bli solbrent flere ganger nå.
Dagen på Cuddles Nursery gikk bra. Anette, Carina og jeg hadde først de minste og fortalte eventyr for dem. Sang mange sanger og dansa til musikk. I søknaden min skreiv jeg at barn er barn, selv om de er fra India eller Norge. Men det jeg har erfart her er at de har de samme grunnelggende behovene (maslows behovspyramide) men er samtidig veldig ulike på mange områder. Det har selvfølgelig med oppdragelsen og kulturen deres og gjøre.
Da vi satt ute på skoleområdet etter vi hadde vært i byen og spist lunsj, så jeg en bestemor/oldemor som slo barnebarnet/oldebarnet sitt rett over ryggen med hånda si. Jente på 3 år gråt og gråt. Hun ble så lei seg og sinna at hun prøvde å slå tilbake med den spinkle lille hånda si. Men det gikk ikke selvfølgelig. Tårene bare trilla nedover det uskyldige ansiktet. Jenta hadde bare smilt til oss og tøysa litt. Det var tydeligvis ikke akseptabelt forran oss lærere.
Etterpå kom det en mann og heva hånda si over jentas rygg. Han hadde fått beskjed av bestemora/oldemora om å få henne til å flytte seg fra muren hun satt på. Jenta på 3 år ble kjemperedd, snudde seg å kikka på mannen, hoppa av murkanten og løp til bestemoren/oldemoren og satte seg fint ved siden av henne.
Sånne episoder er helt grusomme. Man får bare lyst til å gå bort å klaske til de menneskene som gjør sånn med barna sine. Det er ikke greit!
Nå har vi spist pasta og hvitløksbrød og er klare for å se en DVD i senga! Det skal bli deilig å slappe av i kveld, etter en slitsom dag :-)
Her er det fryktelig varmt om dagen. Enda varmere enn da vi kom til India. Da fikk vi mange mange tepper fordi vi frøys så om natta. Men nå klarer jeg nesten ikke å ligge med et tynt laken om natta.
Enda varmere skal det visst bli.
I dag da vi gikk til Cuddles Nursery var jeg så varm og så uvel at jeg trodde jeg skulle besvime. Det ble bedre utover dagen, og da jeg kom til hotellet i ettermiddag fikk jeg i meg masse kaldt vann og sovet - det hjalp masse.
Jeg har fortsatt en del problemer med å sove om nettene. Jeg har jo innbilt meg at jeg har hørt en dame snakke til meg om nettene, og etter det har jeg blitt veldig redd. Typisk meg - alle de skrekkfilmene jeg har sett oppgjennom tidene kommer "til nytte" nå for å si det sånn. Våkner minst 3 ganger om natta og er livredd. Får nesten ikke sove. Men en kveld fikk jeg en innsovingstablett av Ester, og øreplugger av Tonje. Det hjalp veldig og jeg våkna bare en gang den natta - kikka meg rundt i rommet og fant ut at jeg var for trøtt til å være redd, og så snudde jeg meg rundt og sov videre.
Men jeg tror det skal gå bra i natt, for jeg er megatrøtt i kveld. Har vært en lang og varm dag.
I går bada jeg to timer i strekk. Svømte mange runder i bassenget. Heidi kom også uti vannet og da jogget vi 20 runder i bassenget og det var morsomt! God trening :-)
Jeg har blitt kjempe solbrent på magen, ryggen og rompa. Jeg klarer nesten ikke å sitte eller ligge. Det svir når jeg har på meg klær. Men det er min egen feil, for jeg smurt meg for seint i går da jeg var ved bassenget hele dagen. Det er utrolig hvor fort jeg blir solbrent, og rød som en hummer. Arrene jeg har etter føflekkene på ryggen er helt hovne og røde. Nå holder jeg meg inne i skyggen og leser bøker mens de andre soler seg. Orker ikke å bli solbrent flere ganger nå.
Dagen på Cuddles Nursery gikk bra. Anette, Carina og jeg hadde først de minste og fortalte eventyr for dem. Sang mange sanger og dansa til musikk. I søknaden min skreiv jeg at barn er barn, selv om de er fra India eller Norge. Men det jeg har erfart her er at de har de samme grunnelggende behovene (maslows behovspyramide) men er samtidig veldig ulike på mange områder. Det har selvfølgelig med oppdragelsen og kulturen deres og gjøre.
Da vi satt ute på skoleområdet etter vi hadde vært i byen og spist lunsj, så jeg en bestemor/oldemor som slo barnebarnet/oldebarnet sitt rett over ryggen med hånda si. Jente på 3 år gråt og gråt. Hun ble så lei seg og sinna at hun prøvde å slå tilbake med den spinkle lille hånda si. Men det gikk ikke selvfølgelig. Tårene bare trilla nedover det uskyldige ansiktet. Jenta hadde bare smilt til oss og tøysa litt. Det var tydeligvis ikke akseptabelt forran oss lærere.
Etterpå kom det en mann og heva hånda si over jentas rygg. Han hadde fått beskjed av bestemora/oldemora om å få henne til å flytte seg fra muren hun satt på. Jenta på 3 år ble kjemperedd, snudde seg å kikka på mannen, hoppa av murkanten og løp til bestemoren/oldemoren og satte seg fint ved siden av henne.
Sånne episoder er helt grusomme. Man får bare lyst til å gå bort å klaske til de menneskene som gjør sånn med barna sine. Det er ikke greit!
Nå har vi spist pasta og hvitløksbrød og er klare for å se en DVD i senga! Det skal bli deilig å slappe av i kveld, etter en slitsom dag :-)
lørdag 5. mars 2011
Diverse bilder fra India
Meg sammen med noen hærlige unger i 1.klasse på New Era
Bader, faktisk!
En ape som kosa seg ved bassengkanten!Lørdag 05.03.2011
Vel vel, nå er det en stund siden jeg har skrevet noe her inne. Jeg har rett og slett ikke hatt tid eller mulighet til å få komt meg på nett. Men i dag fikk jeg endelig mulighet.
På fredag begynte jeg på et nytt praksis sted. Cuddles Nursery. Det er Anette, Carina og jeg som skal være der sammen de siste to ukene. På Cuddles er det også barn fra 3 års alderen. De er så hærlige!
Jeg observerte i første klasse. Da måtte de sitte 3 og 3 sammen ved et lite bord. De satt på noe som lignet små hagestoler. På fredag lærte de om viktige indiske mennesker som mor theresa og gandhi.
Etter å ha vært der en halv time, gikk jeg ut i fellesrommet for å møte Anette og Carina. Vi ville observere de minste barna også. De voksne hadde plassert ut små plastikkstoler i rommet mens de selv satt og ventet ved vinduet. Derfra hadde de oversikt over hvem som kom og gikk. Aller først kom det en liten gutt på rundt 3 år. Mamma`n hans leverte sekken og drikkeflaska til en av de voksne som møtte dem i døra, og så gikk hun. Det virka ikke som om det var noen form for farvel mellom mor og barn, sånn som det er i Norge. I Norge er det jo vanlig at noen barn gråter når foresatte leverer de fra seg i barnehagen, men ikke et eneste barn gråt her.
Gutten på 3 år satte seg på en blå plastikkstol. Der satt han musestille og ventet. De to voksne som var i rommet satte fortsatt ved vinduet og kikket ut mens de snakket med hverandre og lo seg imellom. Gutten kikket opp på de voksne noen ganger, men kikket aller helst i gulvet, og viftet noen ganger med føttene som ikke rakk helt ned til bakken. Han satt som en engel i den stolen i over en time. I løpet av den første timen han var der, hadde det komt noen flere barn.
Det virket som om det var assistenten sin oppgave å møte foreldre og barn i døra. Mens de to andre voksne satt og snakket med hverandre. Ingen snakket med barna. Guttene satt på en rekke og jentene på en rekke. Det var flere jenter enn gutter.
Alle var veldig fint kledd. Det virket som om barna hadde på seg de fineste klærne de eigte når de var på Cuddles. Etter 1 time og 30 minutter hadde det komt i overkant av 20 barn mellom 3 og 4 år. Det skjedde en del den stunden jeg satt på en stol og observerte. Noen episoder som jeg syns var ufine og jeg har lært mye om hvordan jeg selv ønsker å være som førskolelærer for å si det sånn!
Det er måten de snakker om barn på, forran barn. Måten de ber barna om å gjøre ting på. Kritiserer barna forran andre voksne og andre barn i barnegruppa. Det syns jeg er forferdelig. Når man sitter utenfor og kikker inn er det lett å legge merke til sånn, men når man selv er i det, kan det være vanskelig om ingen gjør deg bevisst på hva du faktisk driver med.
Til slutt bestemte det voksne seg for at barna skulle lage håndavtrykk i en bok. Alle barna måtte komme fram til læreren, en etter en og dyppe hånda si i rød maling. Barna fikk ikke tid eller valg om de ville være med på malingsaktiviteten. Om de nølte litt eller virket litt usikkre på hva de skulle, pressa læreren hånda deres ned i den røde malinga. Barna kikket litt på hånda si og den voksne presset så hånda ned på det hvite papiret i boka. Så måtte barnet gå ut på badet hvor assistenten ventet for å vaske hånda på barna. Ingen barn sa noe som helst, ingen bråkte eller rørte seg fra stolen på de 2 timene jeg observerte dem.
Jeg hadde tatt med meg kameraet mitt, og bestemte meg for å ta noen bilder av de mens de ventet på tur. Noen av dem turte ikke smile eller se på meg en gang, mens andre syns det var litt stas å bli tatt bilde av. Alle fikk se bildene jeg hadde tatt av dem, og da måtte tilogmed den blygeste av dem dra på smilebåndet :-)
Jeg fikk derfra med en blandet følelse. Jeg syns jo det er helt forferdelig i forhold til sånn som vi har det hjemme. En ting jeg syns er bra er at de klarer å få barna til å være rolige. Men jeg tror kanskje det har noe med frykten for hva som skjer om man faktisk ikke oppfører seg. Men dette er bare spekulasjoner fra min side. Jeg måtte nok vært der lengre og snakket med styreren om hvorfor de gjør som de gjør, om jeg skulle fått svar på alle de tusen spørsmålene som surrer rundt i hodet mitt akkuratt nå.
På mandag skal vi starte opp med diverse aktiviteter med barna, og da blir det forhåpentligvis en mer spennende og meningsfylt hverdag enn en hverdag med venting og atter venting.
Styreren på Cuddles er en litt eldre dame. Hun virker som en autoritær person ovenfor barna og kollegaene. Ovenfor oss studenter er hun veldig åpen for alt vi har å komme med av aktiviteter, sang og dans. Spesielt sang, dans og formingsaktiviteter setter de pris på om vi gjør mye av. De ønsker å lære av oss og det er bra.
Styreren sier vi legger opp dagene og aktivitetene akkuratt som vi selv ønsker, og velger selv hvilken aldersgruppe vi vil gjøre aktivitetene med. Vi skal gjøre noe med alle klassene, spesielt ser vi behovet hos de minste.
Det blir spennende - håper det går bra!
I dag er det lørdag og det har blitt noen timer ved bassenget også i dag. Det var hærlig, som vanlig. Jeg har fått lånt en bok av Jo Nesbø som heter panserhjertet, og den er sinnsykt bra og spennende, minner meg om Saw filmene. Men hvem kom da, mens vi lå der og sola oss?
Apekattene selvfølgelig. Jeg var på vei ut i bassenget da de kom. Alle tingene mine lå et stykke unna, og vannflaska mi hadde jeg ikke lagt i veska, så den lå på håndkleet sammen med boka. Apekatten gikk bort og åpnet flaska med tennene sine og helte alt vannet ut over boka mi!
Fiiiint tenkte jeg da! De tok også Red Bull boksen min som var halvfull. De helte den ut på flisene og slikka det opp. Mmmm . . . så godt!
Når de fant ut at det ikke var mer igjen, gikk de videre.
PS: Jeg har altså bada, på fredag bada jeg for første (og siste?) gang! Det var iskaldt!
Men er glad jeg gjorde det. Hadde vært litt stusselig viss jeg ikke hadde bada minst en gang på de 5 ukene jeg har vært her.
Resten av kvelden i kveld har gått med på kortspilling ute på gresset forran rommene våre. Vi spillte i mange timer, og jeg har lært meg mange nye kortspill! Faktisk også presidenten, som ikke var vanskelig i det hele tatt :-)
I kveld skal vi se film, og det blir deilig.
Men jeg må jo fortelle om maten vi fikk i går da. Vi fikk pasta og hjemmelaget potetstappe. Det var så NYDELIG!
Den potetstappa var bare så vanvittig god. Vi fikk mye annet også, men jeg holdt meg til pasta og potetstappa. Åja, så fikk vi også hvitløksbrød! Tenk at jeg holdt på å glemme det. Det var som å komme til himmelen!
Eller hverfall føltes det litt ut som hjemme den lille timen vi satt og spiste mat.
For dere som lurer, ja, jeg har blitt litt brun! På ryggen var jeg en tid veldig rød og solbrent, som Mats sier - som en hummer ;-) Men det har nå begynt å bli fint og brunt. Jeg har et par gode hjelpere her som liker veldig godt å "skrelle" av den døde huden jeg har på ryggen om dagen. De drar av store hudflak. Det er god for det klør så veldig. I dag har jeg også blitt rød, men det blir forhåbentlig brunt etter hvert!
Nå er det snart middag her, klokka er 19.15. Hjemme er ikke klokka mer en 14.45. Fortsatt merkelig å tenke på.
Gleder meg til å komme hjem, jeg tor jeg skriver det på hvert innlegg - men det er veldig sant :-) Det skal bli godt å komme hjem - da skal jeg drikke SJOKKOMELK! :-D
Så Mats, bare så du vet det - når du henter meg på flyplassen om to uker, bør du ha med en sjokkomelk til meg ;-)
Ha en fin lørdagskveld og kos dere masse. Det skal vi studentene her i India gjøre ;-) Snart en ny uke og nye utfordringer ;-)
På fredag begynte jeg på et nytt praksis sted. Cuddles Nursery. Det er Anette, Carina og jeg som skal være der sammen de siste to ukene. På Cuddles er det også barn fra 3 års alderen. De er så hærlige!
Jeg observerte i første klasse. Da måtte de sitte 3 og 3 sammen ved et lite bord. De satt på noe som lignet små hagestoler. På fredag lærte de om viktige indiske mennesker som mor theresa og gandhi.
Etter å ha vært der en halv time, gikk jeg ut i fellesrommet for å møte Anette og Carina. Vi ville observere de minste barna også. De voksne hadde plassert ut små plastikkstoler i rommet mens de selv satt og ventet ved vinduet. Derfra hadde de oversikt over hvem som kom og gikk. Aller først kom det en liten gutt på rundt 3 år. Mamma`n hans leverte sekken og drikkeflaska til en av de voksne som møtte dem i døra, og så gikk hun. Det virka ikke som om det var noen form for farvel mellom mor og barn, sånn som det er i Norge. I Norge er det jo vanlig at noen barn gråter når foresatte leverer de fra seg i barnehagen, men ikke et eneste barn gråt her.
Gutten på 3 år satte seg på en blå plastikkstol. Der satt han musestille og ventet. De to voksne som var i rommet satte fortsatt ved vinduet og kikket ut mens de snakket med hverandre og lo seg imellom. Gutten kikket opp på de voksne noen ganger, men kikket aller helst i gulvet, og viftet noen ganger med føttene som ikke rakk helt ned til bakken. Han satt som en engel i den stolen i over en time. I løpet av den første timen han var der, hadde det komt noen flere barn.
Det virket som om det var assistenten sin oppgave å møte foreldre og barn i døra. Mens de to andre voksne satt og snakket med hverandre. Ingen snakket med barna. Guttene satt på en rekke og jentene på en rekke. Det var flere jenter enn gutter.
Alle var veldig fint kledd. Det virket som om barna hadde på seg de fineste klærne de eigte når de var på Cuddles. Etter 1 time og 30 minutter hadde det komt i overkant av 20 barn mellom 3 og 4 år. Det skjedde en del den stunden jeg satt på en stol og observerte. Noen episoder som jeg syns var ufine og jeg har lært mye om hvordan jeg selv ønsker å være som førskolelærer for å si det sånn!
Det er måten de snakker om barn på, forran barn. Måten de ber barna om å gjøre ting på. Kritiserer barna forran andre voksne og andre barn i barnegruppa. Det syns jeg er forferdelig. Når man sitter utenfor og kikker inn er det lett å legge merke til sånn, men når man selv er i det, kan det være vanskelig om ingen gjør deg bevisst på hva du faktisk driver med.
Til slutt bestemte det voksne seg for at barna skulle lage håndavtrykk i en bok. Alle barna måtte komme fram til læreren, en etter en og dyppe hånda si i rød maling. Barna fikk ikke tid eller valg om de ville være med på malingsaktiviteten. Om de nølte litt eller virket litt usikkre på hva de skulle, pressa læreren hånda deres ned i den røde malinga. Barna kikket litt på hånda si og den voksne presset så hånda ned på det hvite papiret i boka. Så måtte barnet gå ut på badet hvor assistenten ventet for å vaske hånda på barna. Ingen barn sa noe som helst, ingen bråkte eller rørte seg fra stolen på de 2 timene jeg observerte dem.
Jeg hadde tatt med meg kameraet mitt, og bestemte meg for å ta noen bilder av de mens de ventet på tur. Noen av dem turte ikke smile eller se på meg en gang, mens andre syns det var litt stas å bli tatt bilde av. Alle fikk se bildene jeg hadde tatt av dem, og da måtte tilogmed den blygeste av dem dra på smilebåndet :-)
Jeg fikk derfra med en blandet følelse. Jeg syns jo det er helt forferdelig i forhold til sånn som vi har det hjemme. En ting jeg syns er bra er at de klarer å få barna til å være rolige. Men jeg tror kanskje det har noe med frykten for hva som skjer om man faktisk ikke oppfører seg. Men dette er bare spekulasjoner fra min side. Jeg måtte nok vært der lengre og snakket med styreren om hvorfor de gjør som de gjør, om jeg skulle fått svar på alle de tusen spørsmålene som surrer rundt i hodet mitt akkuratt nå.
På mandag skal vi starte opp med diverse aktiviteter med barna, og da blir det forhåpentligvis en mer spennende og meningsfylt hverdag enn en hverdag med venting og atter venting.
Styreren på Cuddles er en litt eldre dame. Hun virker som en autoritær person ovenfor barna og kollegaene. Ovenfor oss studenter er hun veldig åpen for alt vi har å komme med av aktiviteter, sang og dans. Spesielt sang, dans og formingsaktiviteter setter de pris på om vi gjør mye av. De ønsker å lære av oss og det er bra.
Styreren sier vi legger opp dagene og aktivitetene akkuratt som vi selv ønsker, og velger selv hvilken aldersgruppe vi vil gjøre aktivitetene med. Vi skal gjøre noe med alle klassene, spesielt ser vi behovet hos de minste.
Det blir spennende - håper det går bra!
I dag er det lørdag og det har blitt noen timer ved bassenget også i dag. Det var hærlig, som vanlig. Jeg har fått lånt en bok av Jo Nesbø som heter panserhjertet, og den er sinnsykt bra og spennende, minner meg om Saw filmene. Men hvem kom da, mens vi lå der og sola oss?
Apekattene selvfølgelig. Jeg var på vei ut i bassenget da de kom. Alle tingene mine lå et stykke unna, og vannflaska mi hadde jeg ikke lagt i veska, så den lå på håndkleet sammen med boka. Apekatten gikk bort og åpnet flaska med tennene sine og helte alt vannet ut over boka mi!
Fiiiint tenkte jeg da! De tok også Red Bull boksen min som var halvfull. De helte den ut på flisene og slikka det opp. Mmmm . . . så godt!
Når de fant ut at det ikke var mer igjen, gikk de videre.
PS: Jeg har altså bada, på fredag bada jeg for første (og siste?) gang! Det var iskaldt!
Men er glad jeg gjorde det. Hadde vært litt stusselig viss jeg ikke hadde bada minst en gang på de 5 ukene jeg har vært her.
Resten av kvelden i kveld har gått med på kortspilling ute på gresset forran rommene våre. Vi spillte i mange timer, og jeg har lært meg mange nye kortspill! Faktisk også presidenten, som ikke var vanskelig i det hele tatt :-)
I kveld skal vi se film, og det blir deilig.
Men jeg må jo fortelle om maten vi fikk i går da. Vi fikk pasta og hjemmelaget potetstappe. Det var så NYDELIG!
Den potetstappa var bare så vanvittig god. Vi fikk mye annet også, men jeg holdt meg til pasta og potetstappa. Åja, så fikk vi også hvitløksbrød! Tenk at jeg holdt på å glemme det. Det var som å komme til himmelen!
Eller hverfall føltes det litt ut som hjemme den lille timen vi satt og spiste mat.
For dere som lurer, ja, jeg har blitt litt brun! På ryggen var jeg en tid veldig rød og solbrent, som Mats sier - som en hummer ;-) Men det har nå begynt å bli fint og brunt. Jeg har et par gode hjelpere her som liker veldig godt å "skrelle" av den døde huden jeg har på ryggen om dagen. De drar av store hudflak. Det er god for det klør så veldig. I dag har jeg også blitt rød, men det blir forhåbentlig brunt etter hvert!
Nå er det snart middag her, klokka er 19.15. Hjemme er ikke klokka mer en 14.45. Fortsatt merkelig å tenke på.
Gleder meg til å komme hjem, jeg tor jeg skriver det på hvert innlegg - men det er veldig sant :-) Det skal bli godt å komme hjem - da skal jeg drikke SJOKKOMELK! :-D
Så Mats, bare så du vet det - når du henter meg på flyplassen om to uker, bør du ha med en sjokkomelk til meg ;-)
Ha en fin lørdagskveld og kos dere masse. Det skal vi studentene her i India gjøre ;-) Snart en ny uke og nye utfordringer ;-)
tirsdag 1. mars 2011
Diverse bilder fra India
Under festivalen i Panchgani sentrum fikk jeg øye på noen europeere som vandret rundt i gatene. Det var godt å se noen andre hvite som hadde forvillet seg inn i den indiske landsbygda!
Her er tiggerjenta med de jeg tror er hennes familie. De solgte noe under festivalen i Panchgani. Hun klorer seg fast i oss og vil nesten ikke gi seg. Vi må fysisk løfte henne bort. Hun fikk pommfrien vi hadde kjøpt - og da forsvant hun for en stund.Onsdag 02.03.2011
Yahoooo!
Seint i går kveld, da vi skulle til å legge oss, får vi beskjed om at New Era er stengt onsdag 02.03.2011, de har en feriedag! Hærlig!
Så da hadde det ikke gjort noe om jeg ikke hadde vært i form i dag, men jeg er nesten helt frisk. Ikke vondt i magen eller kvalm, bare litt trøtt og slapp. Jeg tror det skal bli en deilig dag :-) Vi skal ta en tur ned på New Era og være litt sammen med de barna som bor der, fordi i morgen skal vi ha et framlegg på morgensamlingen i auditoriet, og det må vi egentlig få øvd litt mer på. Blir spennende å se hvordan det går i morgen.
Her er det overskyet og litt kjølig. Men ellers greit vær. Klokka er bare 04.00 der hjemme så dere får sove godt noen timer til :-)
Seint i går kveld, da vi skulle til å legge oss, får vi beskjed om at New Era er stengt onsdag 02.03.2011, de har en feriedag! Hærlig!
Så da hadde det ikke gjort noe om jeg ikke hadde vært i form i dag, men jeg er nesten helt frisk. Ikke vondt i magen eller kvalm, bare litt trøtt og slapp. Jeg tror det skal bli en deilig dag :-) Vi skal ta en tur ned på New Era og være litt sammen med de barna som bor der, fordi i morgen skal vi ha et framlegg på morgensamlingen i auditoriet, og det må vi egentlig få øvd litt mer på. Blir spennende å se hvordan det går i morgen.
Her er det overskyet og litt kjølig. Men ellers greit vær. Klokka er bare 04.00 der hjemme så dere får sove godt noen timer til :-)
Tirsdag 01.03.2011
Tid for en liten oppdatering, bare strømmen holder seg stabil i 5 minutter. Strømmen har vært borte delvis i hele dag. Og for meg som har vært alene store deler av dagen, er det ikke spesielt gøy. Formen har vært ille tidligere i dag, men nå er den bedre. Når det er sagt, så har jeg ikke spist på mange timer, så det kan jo være grunnen. Kanskje jeg skal prøve meg på litt mat når de andre kommer hjem fra bryllupet. Så får jeg se hvordan det går.
Jeg var, sammen med noen av de andre jentene, hos doktoren i går. Vi måtte kjøre ned på skolen hvor jeg er i praksis, altså på New Era. Der satt vi og ventet på at doktoren skulle komme. Heldigvis var det gitter rundt der hvor "legekontoret" var, fordi apene kom med en gang og ville sjekke ut hva vi hadde i veskene våre! De prøve å komme seg innforbi gitteret, men det greide de heldigvis ikke!
Doktoren sa at jeg skulle legge meg ned på en benk. Han spurte hvilke symptomer jeg hadde og jeg forklarte han dette. Han lyttet på magen min, utenpå klærne i ett sekund, så sa han at jeg skulle gape og si AAA! Han kikket ikke i munnen min engang. Fikk diagnosen matforgiftning, og fikk resept på antibiotika. Seks gule tabletter, to til dagen i tre dager. Jeg hadde ikke lyst å ta de, for det følger ikke med noe informasjon eller noen ting. Men jeg tok en i dag da, så får vi håpe det hjelper og at det faktisk ER medisin, og ikke noe annet rart!
Kan aldri vite hva man får her!
Dagen i dag har egentlig bare vært kjedelig for min del. De andre har vært i praksis, og noen har vært på besøk på en skole og etterpå gikk de å shoppet kjempemye fint!
Men jeg skal også få mulighet til å reise til den plassen hvor de selger mye fint, sammen med noen av de andre jentene, for de ville gjerne gå der flere ganger. Det gleder jeg meg til :-)
I dag har jeg ikke greid å holde på maten, før i ettermiddag, da klarte jeg å spise to rista skiver med eggerøre på - og det var godt!
Da de andre dro i bryllup, la jeg meg i senga for å se en film på dataen. Men så gikk strømmen igjen, og jeg måtte finne fram lommelykta. Da var det ikke så mye og gjøre. Jeg ble også redd, er ikke noe gøy å være helt alene i mørke på et gammelt hotell. Dessuten har jeg våknet to netter på rad av at jeg tror jeg hører en jente som snakker. Derfor ville jeg komme meg ut derfra så fort som mulig. Jeg tok med meg lommelykta og skulle til å gå, da jeg oppdaget noe på veggen over senga mi. En liten salamander som krøyp på veggen. F Y S J :-S
Jeg lukka opp døra og fikk heldigvis skaffa meg hjelp til å få det krypdyret ut fra rommet. Så pakka jeg sammen dataen min og tok med meg lommelykta og søkte tilflukt i hovedbygget. Der var det strøm og jeg var ikke alene.
Ikke lenge etter kom de andre tilbake fra bryllupet. Så nå sitter de her de også og skriver på bloggene sine. Det var godt å ha dem tilbake :-) Håper jeg er frisk i morgen og kan dra på skolen.
Gleder meg til helg, endelig en helg hvor vi ikke skal noe - bare slappe av og bli helt frisk! Tenk, snart er det bare to uker til, så er jeg hjemme. Må si jeg gleder meg litt til det. Jeg har det veldig bra her, å får oppleve kjempe mye spennende og lærer masse. Men ingenting er så godt som å være hjemme i NORGE! Det har jeg også lært ;-)
Jeg var, sammen med noen av de andre jentene, hos doktoren i går. Vi måtte kjøre ned på skolen hvor jeg er i praksis, altså på New Era. Der satt vi og ventet på at doktoren skulle komme. Heldigvis var det gitter rundt der hvor "legekontoret" var, fordi apene kom med en gang og ville sjekke ut hva vi hadde i veskene våre! De prøve å komme seg innforbi gitteret, men det greide de heldigvis ikke!
Doktoren sa at jeg skulle legge meg ned på en benk. Han spurte hvilke symptomer jeg hadde og jeg forklarte han dette. Han lyttet på magen min, utenpå klærne i ett sekund, så sa han at jeg skulle gape og si AAA! Han kikket ikke i munnen min engang. Fikk diagnosen matforgiftning, og fikk resept på antibiotika. Seks gule tabletter, to til dagen i tre dager. Jeg hadde ikke lyst å ta de, for det følger ikke med noe informasjon eller noen ting. Men jeg tok en i dag da, så får vi håpe det hjelper og at det faktisk ER medisin, og ikke noe annet rart!
Kan aldri vite hva man får her!
Dagen i dag har egentlig bare vært kjedelig for min del. De andre har vært i praksis, og noen har vært på besøk på en skole og etterpå gikk de å shoppet kjempemye fint!
Men jeg skal også få mulighet til å reise til den plassen hvor de selger mye fint, sammen med noen av de andre jentene, for de ville gjerne gå der flere ganger. Det gleder jeg meg til :-)
I dag har jeg ikke greid å holde på maten, før i ettermiddag, da klarte jeg å spise to rista skiver med eggerøre på - og det var godt!
Da de andre dro i bryllup, la jeg meg i senga for å se en film på dataen. Men så gikk strømmen igjen, og jeg måtte finne fram lommelykta. Da var det ikke så mye og gjøre. Jeg ble også redd, er ikke noe gøy å være helt alene i mørke på et gammelt hotell. Dessuten har jeg våknet to netter på rad av at jeg tror jeg hører en jente som snakker. Derfor ville jeg komme meg ut derfra så fort som mulig. Jeg tok med meg lommelykta og skulle til å gå, da jeg oppdaget noe på veggen over senga mi. En liten salamander som krøyp på veggen. F Y S J :-S
Jeg lukka opp døra og fikk heldigvis skaffa meg hjelp til å få det krypdyret ut fra rommet. Så pakka jeg sammen dataen min og tok med meg lommelykta og søkte tilflukt i hovedbygget. Der var det strøm og jeg var ikke alene.
Ikke lenge etter kom de andre tilbake fra bryllupet. Så nå sitter de her de også og skriver på bloggene sine. Det var godt å ha dem tilbake :-) Håper jeg er frisk i morgen og kan dra på skolen.
Gleder meg til helg, endelig en helg hvor vi ikke skal noe - bare slappe av og bli helt frisk! Tenk, snart er det bare to uker til, så er jeg hjemme. Må si jeg gleder meg litt til det. Jeg har det veldig bra her, å får oppleve kjempe mye spennende og lærer masse. Men ingenting er så godt som å være hjemme i NORGE! Det har jeg også lært ;-)
mandag 28. februar 2011
Mandag 28. 02. 20011
Matforgiftning! Hurra!
Mange av oss har fått matforgiftning, og var i kveld hos legen på New Era for å bli undersøkt. Vel, det var ikke rare undersøkelsen. La meg ned på en benk, han lytta på magen utenpå klærne, ba meg åpne munnen å si AAA, og så sa han bare: DONE! Han gjorde ingen verdens ting. Men han regna med det var matforgiftning. Så får bare håpe det stemmer.
Har ikke sovet noen ting i natt, vært kjempe kvalm og hatt veldig vondt i magen. I tilegg har jeg klart å blitt så sinnsykt solbrent på ryggen, skuldrene og armene. Etter bare 30 minutter i sola på søndag. Kjempe dumt av meg å ikke smøre meg på ryggen. Det får jeg svi for nå. Det er ikke så lett å være syk så langt borte, det er nå hjemlengselen setter inn. Fikk snakka med mamma i dag på telefonen da, og det hjalp veldig. Får ringe hjem litt oftere, så går det nok enda bedre :-)
Ellers i dag har jeg bare vært på rommet, ligget i senga og hvilt. Håper ikke å bli værre eller syk igjen, for det er ikke som å være syk hjemme og gå til legen, her er det ikke noe som heter hygiene - hvertfall ikke på samme måte som i Norge. Forståelig nok. Heldigvis slapp jeg ta blodprøve. Men om ikke medisinene jeg fikk virket, måtte det undersøkes videre.
I morgen skal vi egentlig gjøre noe veldig gøy, nemlig shoppe ca. 30 minutter fra Panchgani, hvor det allerede er noen av oss som har vært, og der fant de veldig mye fint og billig. Håper virkelig jeg kan bli med på det, for jeg har lyst å kjøpe noe til de der hjemme også. Skal også besøke en skole som er i veldig dårlig stand, hvor pisken ligger klar på kateteret til bruk! Håper jeg ikke får være vitne til noen barn som blir slått. De andre som var der på fredag hadde ikke sett noe, men de hadde hørt pisken dundre i pulten. De sa det var veldig grusomt!
Nå skal vi snart spise kveldsmat. I kveld skal vi få rista skive og eggerøre. Legen sa at vi ikke skulle ha sterk mat, og det er jo nesten bare det vi får her. Men et par ganger nå, har vi fått pasta og pastasaus - som vi har hjemme i Norge, og det var digg :-) Det sa vi ifra om at vi ville ha mer av. Heldigvis er de veldig hjelpsomme her, og kjempe imøtekommende. De er innom og kikker til oss for å se at alle har det bra :-)
Får avslutte med noe litt morsomt kanskje, blir mye elendighet gitt ;-)
I dag skulle Britt Marie bare lene seg litt på vasken på rommet, og plutselig så datt hele vasken i gulvet! Haha, for et syn. Vannet stod til alle kanter og vi lo som bare det. Alle vi syklingene som var hjemme fra praksis i dag fikk oss en skikkelig god latter og det gjorde susen. Tror ikke det var kjempe gøy for de som måtte fikse det :-)
Mange av oss har fått matforgiftning, og var i kveld hos legen på New Era for å bli undersøkt. Vel, det var ikke rare undersøkelsen. La meg ned på en benk, han lytta på magen utenpå klærne, ba meg åpne munnen å si AAA, og så sa han bare: DONE! Han gjorde ingen verdens ting. Men han regna med det var matforgiftning. Så får bare håpe det stemmer.
Har ikke sovet noen ting i natt, vært kjempe kvalm og hatt veldig vondt i magen. I tilegg har jeg klart å blitt så sinnsykt solbrent på ryggen, skuldrene og armene. Etter bare 30 minutter i sola på søndag. Kjempe dumt av meg å ikke smøre meg på ryggen. Det får jeg svi for nå. Det er ikke så lett å være syk så langt borte, det er nå hjemlengselen setter inn. Fikk snakka med mamma i dag på telefonen da, og det hjalp veldig. Får ringe hjem litt oftere, så går det nok enda bedre :-)
Ellers i dag har jeg bare vært på rommet, ligget i senga og hvilt. Håper ikke å bli værre eller syk igjen, for det er ikke som å være syk hjemme og gå til legen, her er det ikke noe som heter hygiene - hvertfall ikke på samme måte som i Norge. Forståelig nok. Heldigvis slapp jeg ta blodprøve. Men om ikke medisinene jeg fikk virket, måtte det undersøkes videre.
I morgen skal vi egentlig gjøre noe veldig gøy, nemlig shoppe ca. 30 minutter fra Panchgani, hvor det allerede er noen av oss som har vært, og der fant de veldig mye fint og billig. Håper virkelig jeg kan bli med på det, for jeg har lyst å kjøpe noe til de der hjemme også. Skal også besøke en skole som er i veldig dårlig stand, hvor pisken ligger klar på kateteret til bruk! Håper jeg ikke får være vitne til noen barn som blir slått. De andre som var der på fredag hadde ikke sett noe, men de hadde hørt pisken dundre i pulten. De sa det var veldig grusomt!
Nå skal vi snart spise kveldsmat. I kveld skal vi få rista skive og eggerøre. Legen sa at vi ikke skulle ha sterk mat, og det er jo nesten bare det vi får her. Men et par ganger nå, har vi fått pasta og pastasaus - som vi har hjemme i Norge, og det var digg :-) Det sa vi ifra om at vi ville ha mer av. Heldigvis er de veldig hjelpsomme her, og kjempe imøtekommende. De er innom og kikker til oss for å se at alle har det bra :-)
Får avslutte med noe litt morsomt kanskje, blir mye elendighet gitt ;-)
I dag skulle Britt Marie bare lene seg litt på vasken på rommet, og plutselig så datt hele vasken i gulvet! Haha, for et syn. Vannet stod til alle kanter og vi lo som bare det. Alle vi syklingene som var hjemme fra praksis i dag fikk oss en skikkelig god latter og det gjorde susen. Tror ikke det var kjempe gøy for de som måtte fikse det :-)
lørdag 26. februar 2011
Diverse bilder fra India
Noe av Pune sentrum.
Toalett som jeg I K K E brukte, men måtte bare ta et bilde av det!
Jenta fra Thailand som jeg snakka en del med i går, på samhandlingsmøtet. Kjempe koselig. Hun hadde fått stipend for å gå på Pune Universitet. Hun skulle være der i noen månender.
Her pusser gutten på ca. 10 år skoene til Heidi.
Han lurte på hvor vi var fra :-)
Han var kjempe søt og veldig flink, skoene ble så fine :-)Søndag 27.02.2011
I dag er det søndag. Nå har det allerede gått to uker, og det har gått fort!
Klokka er 10.20 her i Panchgani, og der hjemme er klokka 05.50. Så dere ligger vel og sover.
Sola begynner å varme nå, og det er snart tid for en avslappende dag ved bassenget. Det er veldig mange gjester her på hotellet i helga, fordi det er festival nede i sentrum. De spiller musikk og det er masse å få kjøpt. Vi skal ned seinere i ettermiddag, når det ikke er så veldig varmt.
I går hadde vi en hektisk dag! Vi stod opp halv sju fordi vi skulle reise inn til Pune 07.30 på morgenen. Det var deilig å sitte i bilen å høre på gitarkameratene på iPoden og bare se på det fine landskapet :-) Akkuratt der og da var alt veldig bra :-)
Det tok i overkant av 2 timer fra Panchgani til Pune. Det lå en grå sky over Pune - veldig mye forurensing. Men da vi kom inn i byen var det greit. Men rundt 40 varmegrader, så det var ikke veldig deilig.
Sjåføren vi hadde kjørte fint nok, noen ganger litt for trægt spør du meg. Og noen ganger kjørte han som en idiot, spesielt da han kjørte på rødt lys å vi ble tatt av politiet. Da måtte Anette, Linn, Sandra & jeg sitte i bilen å vente på at han skulle få bota si. Han fikk bot på 700 rupi. For han er dette veldig mye. I norske kroner er det ca. 90.
Vi fikk en omvisning på Pune Universitet. Litt annen standard enn på universitetene hjemme. Altså ikke særlig fint. Men det var et stort område, så vi måtte gå en del, men ble også kjørt rundt til de forskjellige byggene.
Vi skulle møte en klasse studenter som utdannet seg til å bli lærere for lærere. Det var den forklaringen vi fikk på det. De satt mellom 4- 6 studenter sammen i gruppe, og vi norske studenter måtte sitte to og to sammen med dem, men noen av oss måtte sitte alene å snakke med dem. Jeg satt heldigvis sammen med Linn.
De spurste spørsmål om utdanningen vår, og om landet vårt. Vi stilte også de spørsmål.
Vi satt vel sånn rundt en time, skiftet gruppe sånn innimellom. Noen var lettere å snakke med en andre. Ei jente som jeg snakka med kom fra Thailand. Hun var veldig koselig å lett å snakke med. Hun la meg til som venn på facebook i dag :-) Hehe!
Når vi var ferdige måtte vi sitte på rekke og rad forran alle de andre studentene og lærerne mens de satt og så på oss. Plutselig så sa læreren deres at en av oss måtte opp å si noe om hva vi hadde lært etter denne interaction timen, samhandlingstimen! YES! Ingen av oss ville det, for vi visste ikke hva vi skulle si. Det er ikke så lett å høre hva de indiske studentene sier. Da er det hvertfall ikke lett å vite hva man skal si.
Ingen av oss ville som sagt opp å si noe i mikrofonen, og den indiske læreren ble litt irritert over at ingen ville.
Til slutt tenkte jeg bare at jeg måtte, fordi jeg ble så flau over oss alle sammen som bare SATT der. Så jeg reiste meg opp å gikk mot mikrofonen! Hadde ikke en anelse om hva jeg skulle si. Jeg husker ikke egentilg hva jeg sa, men jeg sa noe sånt som at det hadde vært en lærerik opplevelse for oss alle, og vi ble godt mottatt og fikk et innblikk i hvordan utdanningen for å bli lærer var i India i forhold til i Norge. Jeg sa at det var både likheter og forskjeller. Men jeg greide ikke å utrede noe mer om dette. Jeg sa takk for oss og at jeg håpet og se noen av dem på facebook! Da lo de godt. Vi utvekslet nemlig email sånn at vi kunne holde kontakten, dette var det lærerne som insisterte på. Jeg har blitt venn med jenta fra Thailand, men har ikke tenkt å legge til noen andre, for man blir ikke så godt kjent etter en time akkuratt.
Etterpå var jeg kjempe irritert å sint fordi ingen andre tok initiativ til å si noe forran forsamlingen. Så når vi kom ut av klasserommet var jeg så sinna at jeg begynte å grine! Klarte ikke holde det inne lengre. Det har vært mye å sette seg inn i, å mye som forventes at vi skal gjøre og ta på sparke. Mange skoler og studenter vi har besøkt hvor det forventes at vi snakker sammen, noe som ikke alltid er så lett. Men noen ganger går det greit :-)
Men i går fikk jeg rett & slett nok! Jeg sa det til de andre jentene her, hvordan jeg opplevde det, og syns at flere burde delta mer aktivit, og ikke bare de samme hver gang. Jeg har bare følt at det forventes at jeg sier noe, men det orker jeg ikke hver gang.
Anne Marie (læreren som er her med oss) kom bort til meg da jeg stod for meg selv å gråt, og lurte på hva det var. Jeg fortalte henne hvordan jeg hadde det og at jeg hadde fått nok, og følte at jeg dumma meg så ut når jeg stod der forran alle de andre og skulle si noe som jeg ikke var forberedt på i det hele tatt. Hun gav meg en god klem og sa at jeg var kjempe flink.
Det hjalp veldig, og de andre jentene sa også at det var bra det jeg sa, så jeg får bare stole på det :-) Men vi skal ha et møte alle sammen før Anne Marie drar hjem på tirsdag, så vi kan planlegge hvordan vi skal gjøre det da hun drar.
Så jeg var litt lei meg i går, men det gikk over etter hvert og vi fikk til slutt gå på kjøpesenter. Kjøpesenteret vi var på først var spesielt. Det var veldig høyt, mange etasjer. Vi måtte gjennom en sikkerhetskontroll for å komme inn. Det var mest herreklær der, ikke noe særlig spennende. Jeg kjøpte meg tre 4 pakkninger med Red Bull for 810 rupi som er 101 norske kroner. Det er ikke så gale :-) Etter vi hadde vært på det ene shoppingsenteret, gikk vi på et annet. Men der gikk vi egentlig bare for å spise på McDonalds! De hadde jo ikke noe annet en vegetar mat eller kyllingburger. Nuggets hadde de, så jeg bestilte 6 biter nuggets, stor pomfri og stor cola for 144 rupi, som er 18 norske kroner :-D Det er SÅ billig!
Alle NØYT maten, det var så sinnsykt godt! Jeg fikk IKKE vondt i magen i det hele tatt i går, og det var fantastisk!
Vi så vidt kikka litt rundt på senteret, før vi gikk ut i gata for å gå litt rundt i selve byen. Der var det mye rart å se. Gamle tiggerdamer som var kjempe innpåslitne og holdt deg fast. Men vi skal ikke gi noe til noen har vi fått beskjed om.
Jeg kjøpte meg en kjempefin drømmefanger på en av butikkene i gata, men ellers handla jeg ikke noe.
Utenfor en av butikkene vi var inne på, møtte vi en gutt på rundt 10 år. Han gikk rundt å pusset sko for 5 rupi. Han pusset skoene til Heidi. Han var bare så skjønn.
Han pusset å pusset, skoene ble kjempe fine. Han spurte hvor vi var fra. Hedi gav ham 10 rupi, og jeg gav ham noen fordi jeg syns det var så fælt at en gutt på rundt 10 år måtte gå rundt seint på kvelden for å tjene penger. Han spurte om han kunne fortelle oss noe. Han sparte nemlig penger for å begynne på en bedre skole enn den han gikk på. Og da trengte han 450 rupi. Jeg spurte han om det var noen andre, kanskje voksne som kom til å ta pengene fra han om vi gav ham mer. Men han sa at før var det noen som tok de fra han, men ikke nå lengre. Så jeg håper jo det stemmer. Vi gav han rundt 500 rupi som er 63 kroner. Det er ingenting. Han kunne godt engelsk, og dersom han ikke hadde gått på skole, hadde han antageligvis ikke kunnet snakke et ord engelsk. Så vi stolte på denne hærlige gutten og jeg håper bare han får ha pengene for seg selv, og bruke de til noe bra :-)
Ellers er det mye rart å se i gatene. Små barn på 1 -2 år som sitter sammen med mor eller far på gata og tigger. Ei lita jente som satt helt naken på fortauet og gikk på do der, forran alle. Hunder som er så syke og tynne, at de bare ligger der og ikke orker å bevege seg av flekken. Mye elendighet. Det er spesielt fælt å se hvordan barna har det, de som lever i slummen og på gata.
Jeg er gla for jeg har det så godt!
I morgen starter en ny uke på New Era. Håper den går fort! Nå er det tid for å gå opp til bassenget og prøve å få litt farge :-)
Klokka er 10.20 her i Panchgani, og der hjemme er klokka 05.50. Så dere ligger vel og sover.
Sola begynner å varme nå, og det er snart tid for en avslappende dag ved bassenget. Det er veldig mange gjester her på hotellet i helga, fordi det er festival nede i sentrum. De spiller musikk og det er masse å få kjøpt. Vi skal ned seinere i ettermiddag, når det ikke er så veldig varmt.
I går hadde vi en hektisk dag! Vi stod opp halv sju fordi vi skulle reise inn til Pune 07.30 på morgenen. Det var deilig å sitte i bilen å høre på gitarkameratene på iPoden og bare se på det fine landskapet :-) Akkuratt der og da var alt veldig bra :-)
Det tok i overkant av 2 timer fra Panchgani til Pune. Det lå en grå sky over Pune - veldig mye forurensing. Men da vi kom inn i byen var det greit. Men rundt 40 varmegrader, så det var ikke veldig deilig.
Sjåføren vi hadde kjørte fint nok, noen ganger litt for trægt spør du meg. Og noen ganger kjørte han som en idiot, spesielt da han kjørte på rødt lys å vi ble tatt av politiet. Da måtte Anette, Linn, Sandra & jeg sitte i bilen å vente på at han skulle få bota si. Han fikk bot på 700 rupi. For han er dette veldig mye. I norske kroner er det ca. 90.
Vi fikk en omvisning på Pune Universitet. Litt annen standard enn på universitetene hjemme. Altså ikke særlig fint. Men det var et stort område, så vi måtte gå en del, men ble også kjørt rundt til de forskjellige byggene.
Vi skulle møte en klasse studenter som utdannet seg til å bli lærere for lærere. Det var den forklaringen vi fikk på det. De satt mellom 4- 6 studenter sammen i gruppe, og vi norske studenter måtte sitte to og to sammen med dem, men noen av oss måtte sitte alene å snakke med dem. Jeg satt heldigvis sammen med Linn.
De spurste spørsmål om utdanningen vår, og om landet vårt. Vi stilte også de spørsmål.
Vi satt vel sånn rundt en time, skiftet gruppe sånn innimellom. Noen var lettere å snakke med en andre. Ei jente som jeg snakka med kom fra Thailand. Hun var veldig koselig å lett å snakke med. Hun la meg til som venn på facebook i dag :-) Hehe!
Når vi var ferdige måtte vi sitte på rekke og rad forran alle de andre studentene og lærerne mens de satt og så på oss. Plutselig så sa læreren deres at en av oss måtte opp å si noe om hva vi hadde lært etter denne interaction timen, samhandlingstimen! YES! Ingen av oss ville det, for vi visste ikke hva vi skulle si. Det er ikke så lett å høre hva de indiske studentene sier. Da er det hvertfall ikke lett å vite hva man skal si.
Ingen av oss ville som sagt opp å si noe i mikrofonen, og den indiske læreren ble litt irritert over at ingen ville.
Til slutt tenkte jeg bare at jeg måtte, fordi jeg ble så flau over oss alle sammen som bare SATT der. Så jeg reiste meg opp å gikk mot mikrofonen! Hadde ikke en anelse om hva jeg skulle si. Jeg husker ikke egentilg hva jeg sa, men jeg sa noe sånt som at det hadde vært en lærerik opplevelse for oss alle, og vi ble godt mottatt og fikk et innblikk i hvordan utdanningen for å bli lærer var i India i forhold til i Norge. Jeg sa at det var både likheter og forskjeller. Men jeg greide ikke å utrede noe mer om dette. Jeg sa takk for oss og at jeg håpet og se noen av dem på facebook! Da lo de godt. Vi utvekslet nemlig email sånn at vi kunne holde kontakten, dette var det lærerne som insisterte på. Jeg har blitt venn med jenta fra Thailand, men har ikke tenkt å legge til noen andre, for man blir ikke så godt kjent etter en time akkuratt.
Etterpå var jeg kjempe irritert å sint fordi ingen andre tok initiativ til å si noe forran forsamlingen. Så når vi kom ut av klasserommet var jeg så sinna at jeg begynte å grine! Klarte ikke holde det inne lengre. Det har vært mye å sette seg inn i, å mye som forventes at vi skal gjøre og ta på sparke. Mange skoler og studenter vi har besøkt hvor det forventes at vi snakker sammen, noe som ikke alltid er så lett. Men noen ganger går det greit :-)
Men i går fikk jeg rett & slett nok! Jeg sa det til de andre jentene her, hvordan jeg opplevde det, og syns at flere burde delta mer aktivit, og ikke bare de samme hver gang. Jeg har bare følt at det forventes at jeg sier noe, men det orker jeg ikke hver gang.
Anne Marie (læreren som er her med oss) kom bort til meg da jeg stod for meg selv å gråt, og lurte på hva det var. Jeg fortalte henne hvordan jeg hadde det og at jeg hadde fått nok, og følte at jeg dumma meg så ut når jeg stod der forran alle de andre og skulle si noe som jeg ikke var forberedt på i det hele tatt. Hun gav meg en god klem og sa at jeg var kjempe flink.
Det hjalp veldig, og de andre jentene sa også at det var bra det jeg sa, så jeg får bare stole på det :-) Men vi skal ha et møte alle sammen før Anne Marie drar hjem på tirsdag, så vi kan planlegge hvordan vi skal gjøre det da hun drar.
Så jeg var litt lei meg i går, men det gikk over etter hvert og vi fikk til slutt gå på kjøpesenter. Kjøpesenteret vi var på først var spesielt. Det var veldig høyt, mange etasjer. Vi måtte gjennom en sikkerhetskontroll for å komme inn. Det var mest herreklær der, ikke noe særlig spennende. Jeg kjøpte meg tre 4 pakkninger med Red Bull for 810 rupi som er 101 norske kroner. Det er ikke så gale :-) Etter vi hadde vært på det ene shoppingsenteret, gikk vi på et annet. Men der gikk vi egentlig bare for å spise på McDonalds! De hadde jo ikke noe annet en vegetar mat eller kyllingburger. Nuggets hadde de, så jeg bestilte 6 biter nuggets, stor pomfri og stor cola for 144 rupi, som er 18 norske kroner :-D Det er SÅ billig!
Alle NØYT maten, det var så sinnsykt godt! Jeg fikk IKKE vondt i magen i det hele tatt i går, og det var fantastisk!
Vi så vidt kikka litt rundt på senteret, før vi gikk ut i gata for å gå litt rundt i selve byen. Der var det mye rart å se. Gamle tiggerdamer som var kjempe innpåslitne og holdt deg fast. Men vi skal ikke gi noe til noen har vi fått beskjed om.
Jeg kjøpte meg en kjempefin drømmefanger på en av butikkene i gata, men ellers handla jeg ikke noe.
Utenfor en av butikkene vi var inne på, møtte vi en gutt på rundt 10 år. Han gikk rundt å pusset sko for 5 rupi. Han pusset skoene til Heidi. Han var bare så skjønn.
Han pusset å pusset, skoene ble kjempe fine. Han spurte hvor vi var fra. Hedi gav ham 10 rupi, og jeg gav ham noen fordi jeg syns det var så fælt at en gutt på rundt 10 år måtte gå rundt seint på kvelden for å tjene penger. Han spurte om han kunne fortelle oss noe. Han sparte nemlig penger for å begynne på en bedre skole enn den han gikk på. Og da trengte han 450 rupi. Jeg spurte han om det var noen andre, kanskje voksne som kom til å ta pengene fra han om vi gav ham mer. Men han sa at før var det noen som tok de fra han, men ikke nå lengre. Så jeg håper jo det stemmer. Vi gav han rundt 500 rupi som er 63 kroner. Det er ingenting. Han kunne godt engelsk, og dersom han ikke hadde gått på skole, hadde han antageligvis ikke kunnet snakke et ord engelsk. Så vi stolte på denne hærlige gutten og jeg håper bare han får ha pengene for seg selv, og bruke de til noe bra :-)
Ellers er det mye rart å se i gatene. Små barn på 1 -2 år som sitter sammen med mor eller far på gata og tigger. Ei lita jente som satt helt naken på fortauet og gikk på do der, forran alle. Hunder som er så syke og tynne, at de bare ligger der og ikke orker å bevege seg av flekken. Mye elendighet. Det er spesielt fælt å se hvordan barna har det, de som lever i slummen og på gata.
Jeg er gla for jeg har det så godt!
I morgen starter en ny uke på New Era. Håper den går fort! Nå er det tid for å gå opp til bassenget og prøve å få litt farge :-)
fredag 25. februar 2011
Fredag 25.02.2011
I dag har jeg vært på New Era og undervist i socials. Egentlig skulle vi være ute, men siden det var siste dag for lærerstudentene som hadde vært der i seks uker, ble det ikke helt som planlagt. Studentene kom hele tiden innom i klasserommet, og det gjorde elvene veldig ukonsentrerte. I tilegg er noen av elevene veldig rastløse, og vil helst slå hjul hele timen. Det er veldig god plass i klasserommet, så det er fullt mulig å være litt akrobatisk :-) Men det er ikke så koselig når vi skal lære de om forskjellige framkomstmiddel. Noen av elevene sitter rolig hele timen, og vil veldig gjerne lære noe, men i dag var alt bare fullstendig kaos. Læreren som skulle være der sammen med oss, kom aldri, så vi stod der da. Jeg ble helt sprø i dag av det bråket.
Da timen var over og jeg kunne gå tilbake til hotellet, ble jeg G L A D !
Nå er det egentlig helg, men vi har et stappa program for det om. I dag etter skolen var vi å besøkte skolen i Panchgani hvor man kan gå for å ta lærerutdanning. Den er bare på to år her i India.
Vi måtte introdusere oss selv for kjempe mange indiske lærerstudenter. Vi måtte også fremføre noen sanger. En sang er spesielt populær, og det er sangen om en and!
Den er da på dansk, opprinnelig. Men vi synger den også på engelsk sånn at de forstår hva vi synger om.
En and, en and, en liten and med vinge
En and, en and, en liten and med vinger
En and, en and, en liten and med fot
En and, en and, en liten and med føtter
En and, en and, en liten and med N E B B !
Så klapper vi i hendene, og alle skvetter :-)
Denne synger vi på dansk da, for da er den er mye morsommere på dansk enn på norsk :-)
De indiske lærerstudentene lo så de holdt på å dåne! Etterpå måtte de framføre den for oss, så vi kunne se om de hadde lært den. Vi måtte ta den om og om igjen! Godt vi er morsomme i det minste :-) Etterpå ble vi delt i grupper, og skulle snakke en og en sammen. Det var en utfordring. Er ikke alltid like lett å kommunisere med en indisk person som ikke er veldig god i engelsk, og som i tilegg snakker indisk engelsk :-) Men det gikk bra. Noen var letter å kommunisere med enn andre. De var spesielt intresserte i å vite hvordan vi klarte og overleve i Norge når det var så kaldt.
En mann tok bilde av meg da, og måtte vise med bildet etterpå, hvor fint det ble! Og jeg som liker SÅ godt å bli tatt bilde av - NOT!
Men men, det er ikke hver dag de ser en levende hvit person!
Ellers hadde vi det bra på skolebesøket. Vi måtte selvfølgelig være med på te pausen. De drikker te hele tiden, og jeg liker ikke te. Men jeg later som om jeg drikker når jeg blir servert.
Tea time er vel noe de har fra britene.
Det er noen av studentene fra Norge som er blitt litt dårlige i magen, og flere av dem måtte være hjemme fra praksis i dag. Da vi var på skolebesøk til lærerstudentene i ettermiddag, hadde noen av dem vært oppe ved bassenget for å slikke litt sol. Det hadde visst komt apekatter, som hadde svømt rundt i bassenget og sånn. Plutselig hadde de komt ekstremt nærme, og Heidi reiste seg opp fra håndkleet på bakken for å jege de vekk. Men da ble de sinte. De freste og prøvde å angripe. Heidi greide å kaste seg vekk, og løp bort for å komme seg unna de sinte apekattene. Sandra prøvde å hjelpe Heidi, men da kom apekattene etter henne, så hun hadde ikke noe annet valg enn å hoppe i bassenget. Da kom det 30 apekatter og danna en ring rundt Sandra som var i vannet. De var fryktelig sinte. Sandra og Heidi ropte og skreik så høyt de kunne, og da kom det 9 indiske mennesker løpende med koster og pinner for å få jaget dem vekk.
Jeg er glad det ikke var meg som opplevde det. Men dersom apekattene føler seg truet, går de til angrep. Vi må bare ikke ta med oss så mye mat og drikke til bassenget, for da kommer de med en gang.
I kveld skal vi spise middag tidlig, klokka 19.00. Vi har planlagt å ha en filmkveld, så jeg har kjøpt inn fanta og pringles og gleder meg masse til å bare slappe av og se film :-) I morgen drar vi til Pune, som er 2 timer fra Panchgani. Vi skal besøke et Universitet og snakke med enda flere studenter. Er litt lei av å hele tiden måtte snakke med alle over alt, men det er jo egentlig litt koselig også. De andre gleder seg til å gå på McDonalds i morra, men det skal ikke jeg. Det er jo bare å be om å få vondt i magen ;-) Det er lite vitsi når man vet hvordan toalettene ofte er her i India :-S
Men nå avslutter jeg blogginga for i kveld. Jeg må gå og gjøre meg klar til middag og så en rolig kveld før det braker løs i morgen!
I dag fikk jeg et ekstra teppe, så i natt skal jeg ikke fryse heller :-)
Kanskje rart at vi fryser her nede, men det blir godt å kjølig her på kvelden.
Tenker på dere der hjemme, og savner dere masse :-)
Ha en kjempefin helg og kos dere masse :-)
Da timen var over og jeg kunne gå tilbake til hotellet, ble jeg G L A D !
Nå er det egentlig helg, men vi har et stappa program for det om. I dag etter skolen var vi å besøkte skolen i Panchgani hvor man kan gå for å ta lærerutdanning. Den er bare på to år her i India.
Vi måtte introdusere oss selv for kjempe mange indiske lærerstudenter. Vi måtte også fremføre noen sanger. En sang er spesielt populær, og det er sangen om en and!
Den er da på dansk, opprinnelig. Men vi synger den også på engelsk sånn at de forstår hva vi synger om.
En and, en and, en liten and med vinge
En and, en and, en liten and med vinger
En and, en and, en liten and med fot
En and, en and, en liten and med føtter
En and, en and, en liten and med N E B B !
Så klapper vi i hendene, og alle skvetter :-)
Denne synger vi på dansk da, for da er den er mye morsommere på dansk enn på norsk :-)
De indiske lærerstudentene lo så de holdt på å dåne! Etterpå måtte de framføre den for oss, så vi kunne se om de hadde lært den. Vi måtte ta den om og om igjen! Godt vi er morsomme i det minste :-) Etterpå ble vi delt i grupper, og skulle snakke en og en sammen. Det var en utfordring. Er ikke alltid like lett å kommunisere med en indisk person som ikke er veldig god i engelsk, og som i tilegg snakker indisk engelsk :-) Men det gikk bra. Noen var letter å kommunisere med enn andre. De var spesielt intresserte i å vite hvordan vi klarte og overleve i Norge når det var så kaldt.
En mann tok bilde av meg da, og måtte vise med bildet etterpå, hvor fint det ble! Og jeg som liker SÅ godt å bli tatt bilde av - NOT!
Men men, det er ikke hver dag de ser en levende hvit person!
Ellers hadde vi det bra på skolebesøket. Vi måtte selvfølgelig være med på te pausen. De drikker te hele tiden, og jeg liker ikke te. Men jeg later som om jeg drikker når jeg blir servert.
Tea time er vel noe de har fra britene.
Det er noen av studentene fra Norge som er blitt litt dårlige i magen, og flere av dem måtte være hjemme fra praksis i dag. Da vi var på skolebesøk til lærerstudentene i ettermiddag, hadde noen av dem vært oppe ved bassenget for å slikke litt sol. Det hadde visst komt apekatter, som hadde svømt rundt i bassenget og sånn. Plutselig hadde de komt ekstremt nærme, og Heidi reiste seg opp fra håndkleet på bakken for å jege de vekk. Men da ble de sinte. De freste og prøvde å angripe. Heidi greide å kaste seg vekk, og løp bort for å komme seg unna de sinte apekattene. Sandra prøvde å hjelpe Heidi, men da kom apekattene etter henne, så hun hadde ikke noe annet valg enn å hoppe i bassenget. Da kom det 30 apekatter og danna en ring rundt Sandra som var i vannet. De var fryktelig sinte. Sandra og Heidi ropte og skreik så høyt de kunne, og da kom det 9 indiske mennesker løpende med koster og pinner for å få jaget dem vekk.
Jeg er glad det ikke var meg som opplevde det. Men dersom apekattene føler seg truet, går de til angrep. Vi må bare ikke ta med oss så mye mat og drikke til bassenget, for da kommer de med en gang.
I kveld skal vi spise middag tidlig, klokka 19.00. Vi har planlagt å ha en filmkveld, så jeg har kjøpt inn fanta og pringles og gleder meg masse til å bare slappe av og se film :-) I morgen drar vi til Pune, som er 2 timer fra Panchgani. Vi skal besøke et Universitet og snakke med enda flere studenter. Er litt lei av å hele tiden måtte snakke med alle over alt, men det er jo egentlig litt koselig også. De andre gleder seg til å gå på McDonalds i morra, men det skal ikke jeg. Det er jo bare å be om å få vondt i magen ;-) Det er lite vitsi når man vet hvordan toalettene ofte er her i India :-S
Men nå avslutter jeg blogginga for i kveld. Jeg må gå og gjøre meg klar til middag og så en rolig kveld før det braker løs i morgen!
I dag fikk jeg et ekstra teppe, så i natt skal jeg ikke fryse heller :-)
Kanskje rart at vi fryser her nede, men det blir godt å kjølig her på kvelden.
Tenker på dere der hjemme, og savner dere masse :-)
Ha en kjempefin helg og kos dere masse :-)
Diverse bilder fra India
Ei jente som sitter på matta si på gulvet og gjør oppgaver.
Dypt engasjert og konsentrert jente som skriver på tavla si.
Her er enda ei jente som er veldig konsentrert om det hun gjør. Det var helt stille i rommet da vi kom inn. De kikket på oss og smilte, men fortsatte med oppgavene sine. Det var tydeligvis veldig spennende det de holdt på med :-)Diverse bilder fra India
Det var flere slike tavler i et rom. Det er kjempefint at de er i barnas høyde.
Taket var dekorert med noe barna hadde laga. Tavlene er i barns høyde, og på veggen kan dere se illustrasjon av eventyret om haren og skilpadden som hadde kappløp! Slike illustrasjoner var det i flere rom. Kjempe fine :-)
Her kan deres se hvordan det ser ut inne på skolen vi besøkte i Wai. Man kommer inn og så er det en stor hall som møter oss. Det er ikke tak over denne hallen, bare en blå himmel :-) Barna kan leke på den åpne plassen som dere ser her.
Barna på skolen i Wai har laga diverse ting i leire.
De dekorerer gulvet med fargesand. De lager utrolig fine mønster på gulvet med mange forskjellige farger.
Her er mattene de sitter på når de er i klasserommet. Det ser ut som om barna lærer mye mer enn når de må sitte ved en pult hele dagen. Her har det heller ikke lange timer om gangen, fordi barna, spesielt de minste, greier ikke å holde oppe konsentrasjonen så lenge. Og da sa den gamle mannen: Hva lærer de egentlig da, når de henger med hodene, blir rastløse og begynner å lage bråk? De må være motiverte dersom læring skal skje. Og det er helt sant.Torsdag 24.02.2011
Jeg rakk ikke å skrive et innlegg i går, fordi vi var først på skolen og så var vi på besøk hos en skole i Wai, 30 minutter fra Panchgani.
Skolen vi besøkte i Wai, var en helt nydelig skole. Man kommer kjørende gjennom en grusete gate, med falleferdige skur hvor det bor fattige folk, som nesten ikke har råd til klær eller mat. Da vi kjører inn porten til skolen, er det et helt annet syn som møter oss! En stor hvit bygning, med nydelige trær og blomster rundt. En kjempefin lekeplass hvor barna løper rundt og koser seg. Vi blir møtt av en kjempe koselig gammel mann. Vi blir videre ført inn i et møterom, hvor det henger mange fine plakate på veggene med skrift om deres visjon, den visjonen som skolen forholder seg til. De er veldig opptatt av hjernens utvikling, og hvor mottakelige barn er for læring. Det stod så mye mer enn det, men det er ikke så lett å huske alt, fordi jeg fikk så mange forskjellige inntrykk.
Skolen ble etablert for mange år siden, gjennom donasjoner fikk de utviklet en flott skole for de fattigste av de fattige barna i Wai. De betaler ingenting for å gå på den skolen. Den gamle mannen fortalte at skolen begynte klokka 10.00 og varte til 17.30. Men at de fleste barna kom 2 timer før skolen starta, fordi de elsket å være der.
Skolen er ikke basert på noe form for religion. Han mener at religion er menneskeskapt, og at mennesker er over religion og over gud. Han sa at tilogmed hunder gjorde mer nytte av seg en det den såkalte guden vår gjorde. Selv hadde han ikke vært i et tempel på over 30 år. Han mente skolen var et tempel, for der foregikk det læring og utvikling, og barna hadde det bra. Han sa også at det ikke var nødvendig og kaste bort tiden på bønn, fordi vi mennesker til syvende og sist måtte forholde oss til oss selv og det vi oppnådde, gjorde vi av egen kraft.
Mye av det han sa var veldig interessant. Men han sa at barna som gikk på skolen, hadde mange forskjellige religioner, og at det selvfølgelig ble respektert. Men at de ikke utøvde en bestemt form for religion på skolen. Sånn som på New Era der jeg er i praksis nå. Den skolen er basert på bahai - religionen. Barna ber bønn og mediterer hver dag. De har moralundervisning hvor de må pugge bønner og religiøse sanger.
Dette hadde de ikke noe av på skolen i Wai. Det syns jeg er kjempe flott. Som den gamle mannen sa, religion er noe personlig, noe man kan utøve når man er hjemme. På skolen er det så mye annet å lære.
Det var en nydelig atmosfære på skolen, rolig og stille. Barna satt på gulvet på tepper og lærte forskjellige fag. Læreren satt på gulvet sammen med dem. De lærte blant annet matte når vi var der.
De hadde også et kjempe stort uteområde, hvor barna fikk plante forskjellige grønnsaker og frukter, som de etterhvert fikk ta med seg hjem. Det var fantiastisk å se. De hadde også egen klasserom for matte, naturfag, geografi, musikk og kunst & håndtverk.
En hærlig skole som arbeider ut fra prinsippet:
Learning by doing. Noe som vi også lærer på førskolelærerutdanninga.
Dessuten hadde de ingen form for straff i det hele tatt. Grunnleggeren av skolen, den gamle mannen, sa at så lenge barna gjorde noe de syns var spennende og interessant kom de til å oppføre seg bra, og at det ligger i deres natur. Man behøver ikke kjefte, straffe og irettesette dersom man bare vet hvordan man kan tilrettelegge undervisningen slik at den er tilpasset barna. Og man kunne heller ikke klare dette, om man ikke kjente hvert enkelt barn på det personlige nivået. Dette er også noe som er viktig for oss hjemme i Norge. Så mye av det han fortalte om - kunne vi veldig godt kjenne oss igjen i.
Og det beste av alt, mennesker donerer pengene sine til denne skolen slik at barna som kommer fra ekstremt fattige familier skal ha sammen mulighet som andre. Og skolen i Wai var mye mye finere enn New Era, man kunne ikke bare se det utenfra, men faktisk kjenne det inni deg selv når du går rundt inne i skolen. Man blir veldig rolig og veldig inspirert og engasjert. Barna lærte også engelsk der, og viste oss på kartet hvor Norge var. De er kjempe smarte.
Vi fikk ikke sett nok av skolen og undervisningen, fordi vi kom så seint på ettermiddagen, men vi skal tilbake om to uker og observere. Noe vi alle her gleder oss masse til :-)
Med andre ord- dagen i går var god! Spesielt godt å se en så fantastisk skole i en land som India, hvor det er så mange fattige mennesker.
Skolen vi besøkte i Wai, var en helt nydelig skole. Man kommer kjørende gjennom en grusete gate, med falleferdige skur hvor det bor fattige folk, som nesten ikke har råd til klær eller mat. Da vi kjører inn porten til skolen, er det et helt annet syn som møter oss! En stor hvit bygning, med nydelige trær og blomster rundt. En kjempefin lekeplass hvor barna løper rundt og koser seg. Vi blir møtt av en kjempe koselig gammel mann. Vi blir videre ført inn i et møterom, hvor det henger mange fine plakate på veggene med skrift om deres visjon, den visjonen som skolen forholder seg til. De er veldig opptatt av hjernens utvikling, og hvor mottakelige barn er for læring. Det stod så mye mer enn det, men det er ikke så lett å huske alt, fordi jeg fikk så mange forskjellige inntrykk.
Skolen ble etablert for mange år siden, gjennom donasjoner fikk de utviklet en flott skole for de fattigste av de fattige barna i Wai. De betaler ingenting for å gå på den skolen. Den gamle mannen fortalte at skolen begynte klokka 10.00 og varte til 17.30. Men at de fleste barna kom 2 timer før skolen starta, fordi de elsket å være der.
Skolen er ikke basert på noe form for religion. Han mener at religion er menneskeskapt, og at mennesker er over religion og over gud. Han sa at tilogmed hunder gjorde mer nytte av seg en det den såkalte guden vår gjorde. Selv hadde han ikke vært i et tempel på over 30 år. Han mente skolen var et tempel, for der foregikk det læring og utvikling, og barna hadde det bra. Han sa også at det ikke var nødvendig og kaste bort tiden på bønn, fordi vi mennesker til syvende og sist måtte forholde oss til oss selv og det vi oppnådde, gjorde vi av egen kraft.
Mye av det han sa var veldig interessant. Men han sa at barna som gikk på skolen, hadde mange forskjellige religioner, og at det selvfølgelig ble respektert. Men at de ikke utøvde en bestemt form for religion på skolen. Sånn som på New Era der jeg er i praksis nå. Den skolen er basert på bahai - religionen. Barna ber bønn og mediterer hver dag. De har moralundervisning hvor de må pugge bønner og religiøse sanger.
Dette hadde de ikke noe av på skolen i Wai. Det syns jeg er kjempe flott. Som den gamle mannen sa, religion er noe personlig, noe man kan utøve når man er hjemme. På skolen er det så mye annet å lære.
Det var en nydelig atmosfære på skolen, rolig og stille. Barna satt på gulvet på tepper og lærte forskjellige fag. Læreren satt på gulvet sammen med dem. De lærte blant annet matte når vi var der.
De hadde også et kjempe stort uteområde, hvor barna fikk plante forskjellige grønnsaker og frukter, som de etterhvert fikk ta med seg hjem. Det var fantiastisk å se. De hadde også egen klasserom for matte, naturfag, geografi, musikk og kunst & håndtverk.
En hærlig skole som arbeider ut fra prinsippet:
Learning by doing. Noe som vi også lærer på førskolelærerutdanninga.
Dessuten hadde de ingen form for straff i det hele tatt. Grunnleggeren av skolen, den gamle mannen, sa at så lenge barna gjorde noe de syns var spennende og interessant kom de til å oppføre seg bra, og at det ligger i deres natur. Man behøver ikke kjefte, straffe og irettesette dersom man bare vet hvordan man kan tilrettelegge undervisningen slik at den er tilpasset barna. Og man kunne heller ikke klare dette, om man ikke kjente hvert enkelt barn på det personlige nivået. Dette er også noe som er viktig for oss hjemme i Norge. Så mye av det han fortalte om - kunne vi veldig godt kjenne oss igjen i.
Og det beste av alt, mennesker donerer pengene sine til denne skolen slik at barna som kommer fra ekstremt fattige familier skal ha sammen mulighet som andre. Og skolen i Wai var mye mye finere enn New Era, man kunne ikke bare se det utenfra, men faktisk kjenne det inni deg selv når du går rundt inne i skolen. Man blir veldig rolig og veldig inspirert og engasjert. Barna lærte også engelsk der, og viste oss på kartet hvor Norge var. De er kjempe smarte.
Vi fikk ikke sett nok av skolen og undervisningen, fordi vi kom så seint på ettermiddagen, men vi skal tilbake om to uker og observere. Noe vi alle her gleder oss masse til :-)
Med andre ord- dagen i går var god! Spesielt godt å se en så fantastisk skole i en land som India, hvor det er så mange fattige mennesker.
onsdag 23. februar 2011
Torsdag 24.02.2011
I dag var Anette og jeg ferdig på skolen klokka 10.15. Det var deilig. Vi stod opp klokka 07.00 og spiste frokost, gikk ned til skolen og observerte i to moraltimer. Vi spurte lærerstudenten som hadde undervisningen om vi kunne få fem minutter av timen fordi vi måtte snakke litt med elvenene. Fordi neste uke, på torsdagen som er vår siste dag på New Era, skal vi framføre "jeg gikk en tur på stien" sammen med barna i 1.klasse. 2.klassingene skal også være med fordi Caroline, Marthe, Linn og Carina underviser i de klassene. Vi skal også lage en powerpointpresentasjon som vi skal vise de på morning assembly samme dag. Da vi fortalte klassen vår dette i dag, ble mange av de veldig spente :-) Flere av de kikker veldig for å prøve å få med seg hva vi faktisk synger. Noen greier å synge:
Jeg gikk en tur på stien, men det kommer sikkert etter hvert. Koko klarer de å synge iallefall. Og knipse rytme til er de veldig drevne på nå :-D
Lærerne liker også godt sangen, og kommer knipsende bort til oss og sier "KOKO" ! ! !
Haha, de er så søte!
I dag skal vi besøke en skole som er en halvtime fra Panchgani. Vi skal kjøre samme vei som vi kjørte for å komme til Panchgani, altså ned fjellet. Vi skal også besøke en silkefabrikk i dag hvor vi skal få se hvordan silke blir laget fra bunnen :-) Det blir spennende!
Ellers er det ikke så kjempe mye nytt og spennende. Altså det skjer jo fine ting her hver dag, vi møter mange fine mennesker som er veldig koselige og vi blir kjempegodt tatt vare på her på hotellet. Men den gutten som jeg skreiv om i forrige innlegg, han vingler rundt her fortsatt, men ikke lengre i en arbeidsuniform. Så jeg vet ikke helt hva greia er der. Fordi vi fikk beskjed om at han ikke skulle få jobbe her mer, men det ordner seg sikkert når de som eiger hotellet kommer tilbake denne uka.
Det er kjempe varmt og sola skinner, som vanlig :-) Da er det godt å kunne komme inn å sitte å kikke litt på dataen å følge med på hva som skjer der ute i verden!
Nå er klokka bare 06.55 hjemme i Norge, og det er fortsatt veldig rart å tenke på :-)
Barna her er helt fantastiske. Spesielt jentene er veldig glade for at vi er der, og vil helst holde oss i handa hele dagen. Da jeg fulgte den ene jenta opp til bilen som skulle kjøre henne hjem, kysset hun meg på håndflata og sa: Bye miss!
De sier ofte noe sånt som:
- I love you, miss!
- I like you, miss!
- You look beautiful today, miss!
- Good morning, miss!
- You are so white, miss!
- What country do you speak, miss?
- I will come and visit you in Norway, miss!
Jeg spurte henne om hvor mange som satt i bilen som kjørte de hjem, og da sa hun at de noen ganger var 20 barn i en bil. Det er ekstremt!
Jeg gikk en tur på stien, men det kommer sikkert etter hvert. Koko klarer de å synge iallefall. Og knipse rytme til er de veldig drevne på nå :-D
Lærerne liker også godt sangen, og kommer knipsende bort til oss og sier "KOKO" ! ! !
Haha, de er så søte!
I dag skal vi besøke en skole som er en halvtime fra Panchgani. Vi skal kjøre samme vei som vi kjørte for å komme til Panchgani, altså ned fjellet. Vi skal også besøke en silkefabrikk i dag hvor vi skal få se hvordan silke blir laget fra bunnen :-) Det blir spennende!
Ellers er det ikke så kjempe mye nytt og spennende. Altså det skjer jo fine ting her hver dag, vi møter mange fine mennesker som er veldig koselige og vi blir kjempegodt tatt vare på her på hotellet. Men den gutten som jeg skreiv om i forrige innlegg, han vingler rundt her fortsatt, men ikke lengre i en arbeidsuniform. Så jeg vet ikke helt hva greia er der. Fordi vi fikk beskjed om at han ikke skulle få jobbe her mer, men det ordner seg sikkert når de som eiger hotellet kommer tilbake denne uka.
Det er kjempe varmt og sola skinner, som vanlig :-) Da er det godt å kunne komme inn å sitte å kikke litt på dataen å følge med på hva som skjer der ute i verden!
Nå er klokka bare 06.55 hjemme i Norge, og det er fortsatt veldig rart å tenke på :-)
Barna her er helt fantastiske. Spesielt jentene er veldig glade for at vi er der, og vil helst holde oss i handa hele dagen. Da jeg fulgte den ene jenta opp til bilen som skulle kjøre henne hjem, kysset hun meg på håndflata og sa: Bye miss!
De sier ofte noe sånt som:
- I love you, miss!
- I like you, miss!
- You look beautiful today, miss!
- Good morning, miss!
- You are so white, miss!
- What country do you speak, miss?
- I will come and visit you in Norway, miss!
Jeg spurte henne om hvor mange som satt i bilen som kjørte de hjem, og da sa hun at de noen ganger var 20 barn i en bil. Det er ekstremt!
Diverse bilder fra India
Vi hadde photoshoot :-)
Må vise frem de fine indiske klærne :-)
Her er noen av oss på vei tilbake til Hotellet etter en god middag ute :-) Jeg sitter bak sammen med Linn på noen kasser. Ikke veldig behagelig, men det ver heldigvis ikke så langt :-)
Her er jeg på flyplassen, klar for å reise :-)tirsdag 22. februar 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)