Matforgiftning! Hurra!
Mange av oss har fått matforgiftning, og var i kveld hos legen på New Era for å bli undersøkt. Vel, det var ikke rare undersøkelsen. La meg ned på en benk, han lytta på magen utenpå klærne, ba meg åpne munnen å si AAA, og så sa han bare: DONE! Han gjorde ingen verdens ting. Men han regna med det var matforgiftning. Så får bare håpe det stemmer.
Har ikke sovet noen ting i natt, vært kjempe kvalm og hatt veldig vondt i magen. I tilegg har jeg klart å blitt så sinnsykt solbrent på ryggen, skuldrene og armene. Etter bare 30 minutter i sola på søndag. Kjempe dumt av meg å ikke smøre meg på ryggen. Det får jeg svi for nå. Det er ikke så lett å være syk så langt borte, det er nå hjemlengselen setter inn. Fikk snakka med mamma i dag på telefonen da, og det hjalp veldig. Får ringe hjem litt oftere, så går det nok enda bedre :-)
Ellers i dag har jeg bare vært på rommet, ligget i senga og hvilt. Håper ikke å bli værre eller syk igjen, for det er ikke som å være syk hjemme og gå til legen, her er det ikke noe som heter hygiene - hvertfall ikke på samme måte som i Norge. Forståelig nok. Heldigvis slapp jeg ta blodprøve. Men om ikke medisinene jeg fikk virket, måtte det undersøkes videre.
I morgen skal vi egentlig gjøre noe veldig gøy, nemlig shoppe ca. 30 minutter fra Panchgani, hvor det allerede er noen av oss som har vært, og der fant de veldig mye fint og billig. Håper virkelig jeg kan bli med på det, for jeg har lyst å kjøpe noe til de der hjemme også. Skal også besøke en skole som er i veldig dårlig stand, hvor pisken ligger klar på kateteret til bruk! Håper jeg ikke får være vitne til noen barn som blir slått. De andre som var der på fredag hadde ikke sett noe, men de hadde hørt pisken dundre i pulten. De sa det var veldig grusomt!
Nå skal vi snart spise kveldsmat. I kveld skal vi få rista skive og eggerøre. Legen sa at vi ikke skulle ha sterk mat, og det er jo nesten bare det vi får her. Men et par ganger nå, har vi fått pasta og pastasaus - som vi har hjemme i Norge, og det var digg :-) Det sa vi ifra om at vi ville ha mer av. Heldigvis er de veldig hjelpsomme her, og kjempe imøtekommende. De er innom og kikker til oss for å se at alle har det bra :-)
Får avslutte med noe litt morsomt kanskje, blir mye elendighet gitt ;-)
I dag skulle Britt Marie bare lene seg litt på vasken på rommet, og plutselig så datt hele vasken i gulvet! Haha, for et syn. Vannet stod til alle kanter og vi lo som bare det. Alle vi syklingene som var hjemme fra praksis i dag fikk oss en skikkelig god latter og det gjorde susen. Tror ikke det var kjempe gøy for de som måtte fikse det :-)
mandag 28. februar 2011
lørdag 26. februar 2011
Diverse bilder fra India
Noe av Pune sentrum.
Toalett som jeg I K K E brukte, men måtte bare ta et bilde av det!
Jenta fra Thailand som jeg snakka en del med i går, på samhandlingsmøtet. Kjempe koselig. Hun hadde fått stipend for å gå på Pune Universitet. Hun skulle være der i noen månender.
Her pusser gutten på ca. 10 år skoene til Heidi.
Han lurte på hvor vi var fra :-)
Han var kjempe søt og veldig flink, skoene ble så fine :-)Søndag 27.02.2011
I dag er det søndag. Nå har det allerede gått to uker, og det har gått fort!
Klokka er 10.20 her i Panchgani, og der hjemme er klokka 05.50. Så dere ligger vel og sover.
Sola begynner å varme nå, og det er snart tid for en avslappende dag ved bassenget. Det er veldig mange gjester her på hotellet i helga, fordi det er festival nede i sentrum. De spiller musikk og det er masse å få kjøpt. Vi skal ned seinere i ettermiddag, når det ikke er så veldig varmt.
I går hadde vi en hektisk dag! Vi stod opp halv sju fordi vi skulle reise inn til Pune 07.30 på morgenen. Det var deilig å sitte i bilen å høre på gitarkameratene på iPoden og bare se på det fine landskapet :-) Akkuratt der og da var alt veldig bra :-)
Det tok i overkant av 2 timer fra Panchgani til Pune. Det lå en grå sky over Pune - veldig mye forurensing. Men da vi kom inn i byen var det greit. Men rundt 40 varmegrader, så det var ikke veldig deilig.
Sjåføren vi hadde kjørte fint nok, noen ganger litt for trægt spør du meg. Og noen ganger kjørte han som en idiot, spesielt da han kjørte på rødt lys å vi ble tatt av politiet. Da måtte Anette, Linn, Sandra & jeg sitte i bilen å vente på at han skulle få bota si. Han fikk bot på 700 rupi. For han er dette veldig mye. I norske kroner er det ca. 90.
Vi fikk en omvisning på Pune Universitet. Litt annen standard enn på universitetene hjemme. Altså ikke særlig fint. Men det var et stort område, så vi måtte gå en del, men ble også kjørt rundt til de forskjellige byggene.
Vi skulle møte en klasse studenter som utdannet seg til å bli lærere for lærere. Det var den forklaringen vi fikk på det. De satt mellom 4- 6 studenter sammen i gruppe, og vi norske studenter måtte sitte to og to sammen med dem, men noen av oss måtte sitte alene å snakke med dem. Jeg satt heldigvis sammen med Linn.
De spurste spørsmål om utdanningen vår, og om landet vårt. Vi stilte også de spørsmål.
Vi satt vel sånn rundt en time, skiftet gruppe sånn innimellom. Noen var lettere å snakke med en andre. Ei jente som jeg snakka med kom fra Thailand. Hun var veldig koselig å lett å snakke med. Hun la meg til som venn på facebook i dag :-) Hehe!
Når vi var ferdige måtte vi sitte på rekke og rad forran alle de andre studentene og lærerne mens de satt og så på oss. Plutselig så sa læreren deres at en av oss måtte opp å si noe om hva vi hadde lært etter denne interaction timen, samhandlingstimen! YES! Ingen av oss ville det, for vi visste ikke hva vi skulle si. Det er ikke så lett å høre hva de indiske studentene sier. Da er det hvertfall ikke lett å vite hva man skal si.
Ingen av oss ville som sagt opp å si noe i mikrofonen, og den indiske læreren ble litt irritert over at ingen ville.
Til slutt tenkte jeg bare at jeg måtte, fordi jeg ble så flau over oss alle sammen som bare SATT der. Så jeg reiste meg opp å gikk mot mikrofonen! Hadde ikke en anelse om hva jeg skulle si. Jeg husker ikke egentilg hva jeg sa, men jeg sa noe sånt som at det hadde vært en lærerik opplevelse for oss alle, og vi ble godt mottatt og fikk et innblikk i hvordan utdanningen for å bli lærer var i India i forhold til i Norge. Jeg sa at det var både likheter og forskjeller. Men jeg greide ikke å utrede noe mer om dette. Jeg sa takk for oss og at jeg håpet og se noen av dem på facebook! Da lo de godt. Vi utvekslet nemlig email sånn at vi kunne holde kontakten, dette var det lærerne som insisterte på. Jeg har blitt venn med jenta fra Thailand, men har ikke tenkt å legge til noen andre, for man blir ikke så godt kjent etter en time akkuratt.
Etterpå var jeg kjempe irritert å sint fordi ingen andre tok initiativ til å si noe forran forsamlingen. Så når vi kom ut av klasserommet var jeg så sinna at jeg begynte å grine! Klarte ikke holde det inne lengre. Det har vært mye å sette seg inn i, å mye som forventes at vi skal gjøre og ta på sparke. Mange skoler og studenter vi har besøkt hvor det forventes at vi snakker sammen, noe som ikke alltid er så lett. Men noen ganger går det greit :-)
Men i går fikk jeg rett & slett nok! Jeg sa det til de andre jentene her, hvordan jeg opplevde det, og syns at flere burde delta mer aktivit, og ikke bare de samme hver gang. Jeg har bare følt at det forventes at jeg sier noe, men det orker jeg ikke hver gang.
Anne Marie (læreren som er her med oss) kom bort til meg da jeg stod for meg selv å gråt, og lurte på hva det var. Jeg fortalte henne hvordan jeg hadde det og at jeg hadde fått nok, og følte at jeg dumma meg så ut når jeg stod der forran alle de andre og skulle si noe som jeg ikke var forberedt på i det hele tatt. Hun gav meg en god klem og sa at jeg var kjempe flink.
Det hjalp veldig, og de andre jentene sa også at det var bra det jeg sa, så jeg får bare stole på det :-) Men vi skal ha et møte alle sammen før Anne Marie drar hjem på tirsdag, så vi kan planlegge hvordan vi skal gjøre det da hun drar.
Så jeg var litt lei meg i går, men det gikk over etter hvert og vi fikk til slutt gå på kjøpesenter. Kjøpesenteret vi var på først var spesielt. Det var veldig høyt, mange etasjer. Vi måtte gjennom en sikkerhetskontroll for å komme inn. Det var mest herreklær der, ikke noe særlig spennende. Jeg kjøpte meg tre 4 pakkninger med Red Bull for 810 rupi som er 101 norske kroner. Det er ikke så gale :-) Etter vi hadde vært på det ene shoppingsenteret, gikk vi på et annet. Men der gikk vi egentlig bare for å spise på McDonalds! De hadde jo ikke noe annet en vegetar mat eller kyllingburger. Nuggets hadde de, så jeg bestilte 6 biter nuggets, stor pomfri og stor cola for 144 rupi, som er 18 norske kroner :-D Det er SÅ billig!
Alle NØYT maten, det var så sinnsykt godt! Jeg fikk IKKE vondt i magen i det hele tatt i går, og det var fantastisk!
Vi så vidt kikka litt rundt på senteret, før vi gikk ut i gata for å gå litt rundt i selve byen. Der var det mye rart å se. Gamle tiggerdamer som var kjempe innpåslitne og holdt deg fast. Men vi skal ikke gi noe til noen har vi fått beskjed om.
Jeg kjøpte meg en kjempefin drømmefanger på en av butikkene i gata, men ellers handla jeg ikke noe.
Utenfor en av butikkene vi var inne på, møtte vi en gutt på rundt 10 år. Han gikk rundt å pusset sko for 5 rupi. Han pusset skoene til Heidi. Han var bare så skjønn.
Han pusset å pusset, skoene ble kjempe fine. Han spurte hvor vi var fra. Hedi gav ham 10 rupi, og jeg gav ham noen fordi jeg syns det var så fælt at en gutt på rundt 10 år måtte gå rundt seint på kvelden for å tjene penger. Han spurte om han kunne fortelle oss noe. Han sparte nemlig penger for å begynne på en bedre skole enn den han gikk på. Og da trengte han 450 rupi. Jeg spurte han om det var noen andre, kanskje voksne som kom til å ta pengene fra han om vi gav ham mer. Men han sa at før var det noen som tok de fra han, men ikke nå lengre. Så jeg håper jo det stemmer. Vi gav han rundt 500 rupi som er 63 kroner. Det er ingenting. Han kunne godt engelsk, og dersom han ikke hadde gått på skole, hadde han antageligvis ikke kunnet snakke et ord engelsk. Så vi stolte på denne hærlige gutten og jeg håper bare han får ha pengene for seg selv, og bruke de til noe bra :-)
Ellers er det mye rart å se i gatene. Små barn på 1 -2 år som sitter sammen med mor eller far på gata og tigger. Ei lita jente som satt helt naken på fortauet og gikk på do der, forran alle. Hunder som er så syke og tynne, at de bare ligger der og ikke orker å bevege seg av flekken. Mye elendighet. Det er spesielt fælt å se hvordan barna har det, de som lever i slummen og på gata.
Jeg er gla for jeg har det så godt!
I morgen starter en ny uke på New Era. Håper den går fort! Nå er det tid for å gå opp til bassenget og prøve å få litt farge :-)
Klokka er 10.20 her i Panchgani, og der hjemme er klokka 05.50. Så dere ligger vel og sover.
Sola begynner å varme nå, og det er snart tid for en avslappende dag ved bassenget. Det er veldig mange gjester her på hotellet i helga, fordi det er festival nede i sentrum. De spiller musikk og det er masse å få kjøpt. Vi skal ned seinere i ettermiddag, når det ikke er så veldig varmt.
I går hadde vi en hektisk dag! Vi stod opp halv sju fordi vi skulle reise inn til Pune 07.30 på morgenen. Det var deilig å sitte i bilen å høre på gitarkameratene på iPoden og bare se på det fine landskapet :-) Akkuratt der og da var alt veldig bra :-)
Det tok i overkant av 2 timer fra Panchgani til Pune. Det lå en grå sky over Pune - veldig mye forurensing. Men da vi kom inn i byen var det greit. Men rundt 40 varmegrader, så det var ikke veldig deilig.
Sjåføren vi hadde kjørte fint nok, noen ganger litt for trægt spør du meg. Og noen ganger kjørte han som en idiot, spesielt da han kjørte på rødt lys å vi ble tatt av politiet. Da måtte Anette, Linn, Sandra & jeg sitte i bilen å vente på at han skulle få bota si. Han fikk bot på 700 rupi. For han er dette veldig mye. I norske kroner er det ca. 90.
Vi fikk en omvisning på Pune Universitet. Litt annen standard enn på universitetene hjemme. Altså ikke særlig fint. Men det var et stort område, så vi måtte gå en del, men ble også kjørt rundt til de forskjellige byggene.
Vi skulle møte en klasse studenter som utdannet seg til å bli lærere for lærere. Det var den forklaringen vi fikk på det. De satt mellom 4- 6 studenter sammen i gruppe, og vi norske studenter måtte sitte to og to sammen med dem, men noen av oss måtte sitte alene å snakke med dem. Jeg satt heldigvis sammen med Linn.
De spurste spørsmål om utdanningen vår, og om landet vårt. Vi stilte også de spørsmål.
Vi satt vel sånn rundt en time, skiftet gruppe sånn innimellom. Noen var lettere å snakke med en andre. Ei jente som jeg snakka med kom fra Thailand. Hun var veldig koselig å lett å snakke med. Hun la meg til som venn på facebook i dag :-) Hehe!
Når vi var ferdige måtte vi sitte på rekke og rad forran alle de andre studentene og lærerne mens de satt og så på oss. Plutselig så sa læreren deres at en av oss måtte opp å si noe om hva vi hadde lært etter denne interaction timen, samhandlingstimen! YES! Ingen av oss ville det, for vi visste ikke hva vi skulle si. Det er ikke så lett å høre hva de indiske studentene sier. Da er det hvertfall ikke lett å vite hva man skal si.
Ingen av oss ville som sagt opp å si noe i mikrofonen, og den indiske læreren ble litt irritert over at ingen ville.
Til slutt tenkte jeg bare at jeg måtte, fordi jeg ble så flau over oss alle sammen som bare SATT der. Så jeg reiste meg opp å gikk mot mikrofonen! Hadde ikke en anelse om hva jeg skulle si. Jeg husker ikke egentilg hva jeg sa, men jeg sa noe sånt som at det hadde vært en lærerik opplevelse for oss alle, og vi ble godt mottatt og fikk et innblikk i hvordan utdanningen for å bli lærer var i India i forhold til i Norge. Jeg sa at det var både likheter og forskjeller. Men jeg greide ikke å utrede noe mer om dette. Jeg sa takk for oss og at jeg håpet og se noen av dem på facebook! Da lo de godt. Vi utvekslet nemlig email sånn at vi kunne holde kontakten, dette var det lærerne som insisterte på. Jeg har blitt venn med jenta fra Thailand, men har ikke tenkt å legge til noen andre, for man blir ikke så godt kjent etter en time akkuratt.
Etterpå var jeg kjempe irritert å sint fordi ingen andre tok initiativ til å si noe forran forsamlingen. Så når vi kom ut av klasserommet var jeg så sinna at jeg begynte å grine! Klarte ikke holde det inne lengre. Det har vært mye å sette seg inn i, å mye som forventes at vi skal gjøre og ta på sparke. Mange skoler og studenter vi har besøkt hvor det forventes at vi snakker sammen, noe som ikke alltid er så lett. Men noen ganger går det greit :-)
Men i går fikk jeg rett & slett nok! Jeg sa det til de andre jentene her, hvordan jeg opplevde det, og syns at flere burde delta mer aktivit, og ikke bare de samme hver gang. Jeg har bare følt at det forventes at jeg sier noe, men det orker jeg ikke hver gang.
Anne Marie (læreren som er her med oss) kom bort til meg da jeg stod for meg selv å gråt, og lurte på hva det var. Jeg fortalte henne hvordan jeg hadde det og at jeg hadde fått nok, og følte at jeg dumma meg så ut når jeg stod der forran alle de andre og skulle si noe som jeg ikke var forberedt på i det hele tatt. Hun gav meg en god klem og sa at jeg var kjempe flink.
Det hjalp veldig, og de andre jentene sa også at det var bra det jeg sa, så jeg får bare stole på det :-) Men vi skal ha et møte alle sammen før Anne Marie drar hjem på tirsdag, så vi kan planlegge hvordan vi skal gjøre det da hun drar.
Så jeg var litt lei meg i går, men det gikk over etter hvert og vi fikk til slutt gå på kjøpesenter. Kjøpesenteret vi var på først var spesielt. Det var veldig høyt, mange etasjer. Vi måtte gjennom en sikkerhetskontroll for å komme inn. Det var mest herreklær der, ikke noe særlig spennende. Jeg kjøpte meg tre 4 pakkninger med Red Bull for 810 rupi som er 101 norske kroner. Det er ikke så gale :-) Etter vi hadde vært på det ene shoppingsenteret, gikk vi på et annet. Men der gikk vi egentlig bare for å spise på McDonalds! De hadde jo ikke noe annet en vegetar mat eller kyllingburger. Nuggets hadde de, så jeg bestilte 6 biter nuggets, stor pomfri og stor cola for 144 rupi, som er 18 norske kroner :-D Det er SÅ billig!
Alle NØYT maten, det var så sinnsykt godt! Jeg fikk IKKE vondt i magen i det hele tatt i går, og det var fantastisk!
Vi så vidt kikka litt rundt på senteret, før vi gikk ut i gata for å gå litt rundt i selve byen. Der var det mye rart å se. Gamle tiggerdamer som var kjempe innpåslitne og holdt deg fast. Men vi skal ikke gi noe til noen har vi fått beskjed om.
Jeg kjøpte meg en kjempefin drømmefanger på en av butikkene i gata, men ellers handla jeg ikke noe.
Utenfor en av butikkene vi var inne på, møtte vi en gutt på rundt 10 år. Han gikk rundt å pusset sko for 5 rupi. Han pusset skoene til Heidi. Han var bare så skjønn.
Han pusset å pusset, skoene ble kjempe fine. Han spurte hvor vi var fra. Hedi gav ham 10 rupi, og jeg gav ham noen fordi jeg syns det var så fælt at en gutt på rundt 10 år måtte gå rundt seint på kvelden for å tjene penger. Han spurte om han kunne fortelle oss noe. Han sparte nemlig penger for å begynne på en bedre skole enn den han gikk på. Og da trengte han 450 rupi. Jeg spurte han om det var noen andre, kanskje voksne som kom til å ta pengene fra han om vi gav ham mer. Men han sa at før var det noen som tok de fra han, men ikke nå lengre. Så jeg håper jo det stemmer. Vi gav han rundt 500 rupi som er 63 kroner. Det er ingenting. Han kunne godt engelsk, og dersom han ikke hadde gått på skole, hadde han antageligvis ikke kunnet snakke et ord engelsk. Så vi stolte på denne hærlige gutten og jeg håper bare han får ha pengene for seg selv, og bruke de til noe bra :-)
Ellers er det mye rart å se i gatene. Små barn på 1 -2 år som sitter sammen med mor eller far på gata og tigger. Ei lita jente som satt helt naken på fortauet og gikk på do der, forran alle. Hunder som er så syke og tynne, at de bare ligger der og ikke orker å bevege seg av flekken. Mye elendighet. Det er spesielt fælt å se hvordan barna har det, de som lever i slummen og på gata.
Jeg er gla for jeg har det så godt!
I morgen starter en ny uke på New Era. Håper den går fort! Nå er det tid for å gå opp til bassenget og prøve å få litt farge :-)
fredag 25. februar 2011
Fredag 25.02.2011
I dag har jeg vært på New Era og undervist i socials. Egentlig skulle vi være ute, men siden det var siste dag for lærerstudentene som hadde vært der i seks uker, ble det ikke helt som planlagt. Studentene kom hele tiden innom i klasserommet, og det gjorde elvene veldig ukonsentrerte. I tilegg er noen av elevene veldig rastløse, og vil helst slå hjul hele timen. Det er veldig god plass i klasserommet, så det er fullt mulig å være litt akrobatisk :-) Men det er ikke så koselig når vi skal lære de om forskjellige framkomstmiddel. Noen av elevene sitter rolig hele timen, og vil veldig gjerne lære noe, men i dag var alt bare fullstendig kaos. Læreren som skulle være der sammen med oss, kom aldri, så vi stod der da. Jeg ble helt sprø i dag av det bråket.
Da timen var over og jeg kunne gå tilbake til hotellet, ble jeg G L A D !
Nå er det egentlig helg, men vi har et stappa program for det om. I dag etter skolen var vi å besøkte skolen i Panchgani hvor man kan gå for å ta lærerutdanning. Den er bare på to år her i India.
Vi måtte introdusere oss selv for kjempe mange indiske lærerstudenter. Vi måtte også fremføre noen sanger. En sang er spesielt populær, og det er sangen om en and!
Den er da på dansk, opprinnelig. Men vi synger den også på engelsk sånn at de forstår hva vi synger om.
En and, en and, en liten and med vinge
En and, en and, en liten and med vinger
En and, en and, en liten and med fot
En and, en and, en liten and med føtter
En and, en and, en liten and med N E B B !
Så klapper vi i hendene, og alle skvetter :-)
Denne synger vi på dansk da, for da er den er mye morsommere på dansk enn på norsk :-)
De indiske lærerstudentene lo så de holdt på å dåne! Etterpå måtte de framføre den for oss, så vi kunne se om de hadde lært den. Vi måtte ta den om og om igjen! Godt vi er morsomme i det minste :-) Etterpå ble vi delt i grupper, og skulle snakke en og en sammen. Det var en utfordring. Er ikke alltid like lett å kommunisere med en indisk person som ikke er veldig god i engelsk, og som i tilegg snakker indisk engelsk :-) Men det gikk bra. Noen var letter å kommunisere med enn andre. De var spesielt intresserte i å vite hvordan vi klarte og overleve i Norge når det var så kaldt.
En mann tok bilde av meg da, og måtte vise med bildet etterpå, hvor fint det ble! Og jeg som liker SÅ godt å bli tatt bilde av - NOT!
Men men, det er ikke hver dag de ser en levende hvit person!
Ellers hadde vi det bra på skolebesøket. Vi måtte selvfølgelig være med på te pausen. De drikker te hele tiden, og jeg liker ikke te. Men jeg later som om jeg drikker når jeg blir servert.
Tea time er vel noe de har fra britene.
Det er noen av studentene fra Norge som er blitt litt dårlige i magen, og flere av dem måtte være hjemme fra praksis i dag. Da vi var på skolebesøk til lærerstudentene i ettermiddag, hadde noen av dem vært oppe ved bassenget for å slikke litt sol. Det hadde visst komt apekatter, som hadde svømt rundt i bassenget og sånn. Plutselig hadde de komt ekstremt nærme, og Heidi reiste seg opp fra håndkleet på bakken for å jege de vekk. Men da ble de sinte. De freste og prøvde å angripe. Heidi greide å kaste seg vekk, og løp bort for å komme seg unna de sinte apekattene. Sandra prøvde å hjelpe Heidi, men da kom apekattene etter henne, så hun hadde ikke noe annet valg enn å hoppe i bassenget. Da kom det 30 apekatter og danna en ring rundt Sandra som var i vannet. De var fryktelig sinte. Sandra og Heidi ropte og skreik så høyt de kunne, og da kom det 9 indiske mennesker løpende med koster og pinner for å få jaget dem vekk.
Jeg er glad det ikke var meg som opplevde det. Men dersom apekattene føler seg truet, går de til angrep. Vi må bare ikke ta med oss så mye mat og drikke til bassenget, for da kommer de med en gang.
I kveld skal vi spise middag tidlig, klokka 19.00. Vi har planlagt å ha en filmkveld, så jeg har kjøpt inn fanta og pringles og gleder meg masse til å bare slappe av og se film :-) I morgen drar vi til Pune, som er 2 timer fra Panchgani. Vi skal besøke et Universitet og snakke med enda flere studenter. Er litt lei av å hele tiden måtte snakke med alle over alt, men det er jo egentlig litt koselig også. De andre gleder seg til å gå på McDonalds i morra, men det skal ikke jeg. Det er jo bare å be om å få vondt i magen ;-) Det er lite vitsi når man vet hvordan toalettene ofte er her i India :-S
Men nå avslutter jeg blogginga for i kveld. Jeg må gå og gjøre meg klar til middag og så en rolig kveld før det braker løs i morgen!
I dag fikk jeg et ekstra teppe, så i natt skal jeg ikke fryse heller :-)
Kanskje rart at vi fryser her nede, men det blir godt å kjølig her på kvelden.
Tenker på dere der hjemme, og savner dere masse :-)
Ha en kjempefin helg og kos dere masse :-)
Da timen var over og jeg kunne gå tilbake til hotellet, ble jeg G L A D !
Nå er det egentlig helg, men vi har et stappa program for det om. I dag etter skolen var vi å besøkte skolen i Panchgani hvor man kan gå for å ta lærerutdanning. Den er bare på to år her i India.
Vi måtte introdusere oss selv for kjempe mange indiske lærerstudenter. Vi måtte også fremføre noen sanger. En sang er spesielt populær, og det er sangen om en and!
Den er da på dansk, opprinnelig. Men vi synger den også på engelsk sånn at de forstår hva vi synger om.
En and, en and, en liten and med vinge
En and, en and, en liten and med vinger
En and, en and, en liten and med fot
En and, en and, en liten and med føtter
En and, en and, en liten and med N E B B !
Så klapper vi i hendene, og alle skvetter :-)
Denne synger vi på dansk da, for da er den er mye morsommere på dansk enn på norsk :-)
De indiske lærerstudentene lo så de holdt på å dåne! Etterpå måtte de framføre den for oss, så vi kunne se om de hadde lært den. Vi måtte ta den om og om igjen! Godt vi er morsomme i det minste :-) Etterpå ble vi delt i grupper, og skulle snakke en og en sammen. Det var en utfordring. Er ikke alltid like lett å kommunisere med en indisk person som ikke er veldig god i engelsk, og som i tilegg snakker indisk engelsk :-) Men det gikk bra. Noen var letter å kommunisere med enn andre. De var spesielt intresserte i å vite hvordan vi klarte og overleve i Norge når det var så kaldt.
En mann tok bilde av meg da, og måtte vise med bildet etterpå, hvor fint det ble! Og jeg som liker SÅ godt å bli tatt bilde av - NOT!
Men men, det er ikke hver dag de ser en levende hvit person!
Ellers hadde vi det bra på skolebesøket. Vi måtte selvfølgelig være med på te pausen. De drikker te hele tiden, og jeg liker ikke te. Men jeg later som om jeg drikker når jeg blir servert.
Tea time er vel noe de har fra britene.
Det er noen av studentene fra Norge som er blitt litt dårlige i magen, og flere av dem måtte være hjemme fra praksis i dag. Da vi var på skolebesøk til lærerstudentene i ettermiddag, hadde noen av dem vært oppe ved bassenget for å slikke litt sol. Det hadde visst komt apekatter, som hadde svømt rundt i bassenget og sånn. Plutselig hadde de komt ekstremt nærme, og Heidi reiste seg opp fra håndkleet på bakken for å jege de vekk. Men da ble de sinte. De freste og prøvde å angripe. Heidi greide å kaste seg vekk, og løp bort for å komme seg unna de sinte apekattene. Sandra prøvde å hjelpe Heidi, men da kom apekattene etter henne, så hun hadde ikke noe annet valg enn å hoppe i bassenget. Da kom det 30 apekatter og danna en ring rundt Sandra som var i vannet. De var fryktelig sinte. Sandra og Heidi ropte og skreik så høyt de kunne, og da kom det 9 indiske mennesker løpende med koster og pinner for å få jaget dem vekk.
Jeg er glad det ikke var meg som opplevde det. Men dersom apekattene føler seg truet, går de til angrep. Vi må bare ikke ta med oss så mye mat og drikke til bassenget, for da kommer de med en gang.
I kveld skal vi spise middag tidlig, klokka 19.00. Vi har planlagt å ha en filmkveld, så jeg har kjøpt inn fanta og pringles og gleder meg masse til å bare slappe av og se film :-) I morgen drar vi til Pune, som er 2 timer fra Panchgani. Vi skal besøke et Universitet og snakke med enda flere studenter. Er litt lei av å hele tiden måtte snakke med alle over alt, men det er jo egentlig litt koselig også. De andre gleder seg til å gå på McDonalds i morra, men det skal ikke jeg. Det er jo bare å be om å få vondt i magen ;-) Det er lite vitsi når man vet hvordan toalettene ofte er her i India :-S
Men nå avslutter jeg blogginga for i kveld. Jeg må gå og gjøre meg klar til middag og så en rolig kveld før det braker løs i morgen!
I dag fikk jeg et ekstra teppe, så i natt skal jeg ikke fryse heller :-)
Kanskje rart at vi fryser her nede, men det blir godt å kjølig her på kvelden.
Tenker på dere der hjemme, og savner dere masse :-)
Ha en kjempefin helg og kos dere masse :-)
Diverse bilder fra India
Ei jente som sitter på matta si på gulvet og gjør oppgaver.
Dypt engasjert og konsentrert jente som skriver på tavla si.
Her er enda ei jente som er veldig konsentrert om det hun gjør. Det var helt stille i rommet da vi kom inn. De kikket på oss og smilte, men fortsatte med oppgavene sine. Det var tydeligvis veldig spennende det de holdt på med :-)Diverse bilder fra India
Det var flere slike tavler i et rom. Det er kjempefint at de er i barnas høyde.
Taket var dekorert med noe barna hadde laga. Tavlene er i barns høyde, og på veggen kan dere se illustrasjon av eventyret om haren og skilpadden som hadde kappløp! Slike illustrasjoner var det i flere rom. Kjempe fine :-)
Her kan deres se hvordan det ser ut inne på skolen vi besøkte i Wai. Man kommer inn og så er det en stor hall som møter oss. Det er ikke tak over denne hallen, bare en blå himmel :-) Barna kan leke på den åpne plassen som dere ser her.
Barna på skolen i Wai har laga diverse ting i leire.
De dekorerer gulvet med fargesand. De lager utrolig fine mønster på gulvet med mange forskjellige farger.
Her er mattene de sitter på når de er i klasserommet. Det ser ut som om barna lærer mye mer enn når de må sitte ved en pult hele dagen. Her har det heller ikke lange timer om gangen, fordi barna, spesielt de minste, greier ikke å holde oppe konsentrasjonen så lenge. Og da sa den gamle mannen: Hva lærer de egentlig da, når de henger med hodene, blir rastløse og begynner å lage bråk? De må være motiverte dersom læring skal skje. Og det er helt sant.Torsdag 24.02.2011
Jeg rakk ikke å skrive et innlegg i går, fordi vi var først på skolen og så var vi på besøk hos en skole i Wai, 30 minutter fra Panchgani.
Skolen vi besøkte i Wai, var en helt nydelig skole. Man kommer kjørende gjennom en grusete gate, med falleferdige skur hvor det bor fattige folk, som nesten ikke har råd til klær eller mat. Da vi kjører inn porten til skolen, er det et helt annet syn som møter oss! En stor hvit bygning, med nydelige trær og blomster rundt. En kjempefin lekeplass hvor barna løper rundt og koser seg. Vi blir møtt av en kjempe koselig gammel mann. Vi blir videre ført inn i et møterom, hvor det henger mange fine plakate på veggene med skrift om deres visjon, den visjonen som skolen forholder seg til. De er veldig opptatt av hjernens utvikling, og hvor mottakelige barn er for læring. Det stod så mye mer enn det, men det er ikke så lett å huske alt, fordi jeg fikk så mange forskjellige inntrykk.
Skolen ble etablert for mange år siden, gjennom donasjoner fikk de utviklet en flott skole for de fattigste av de fattige barna i Wai. De betaler ingenting for å gå på den skolen. Den gamle mannen fortalte at skolen begynte klokka 10.00 og varte til 17.30. Men at de fleste barna kom 2 timer før skolen starta, fordi de elsket å være der.
Skolen er ikke basert på noe form for religion. Han mener at religion er menneskeskapt, og at mennesker er over religion og over gud. Han sa at tilogmed hunder gjorde mer nytte av seg en det den såkalte guden vår gjorde. Selv hadde han ikke vært i et tempel på over 30 år. Han mente skolen var et tempel, for der foregikk det læring og utvikling, og barna hadde det bra. Han sa også at det ikke var nødvendig og kaste bort tiden på bønn, fordi vi mennesker til syvende og sist måtte forholde oss til oss selv og det vi oppnådde, gjorde vi av egen kraft.
Mye av det han sa var veldig interessant. Men han sa at barna som gikk på skolen, hadde mange forskjellige religioner, og at det selvfølgelig ble respektert. Men at de ikke utøvde en bestemt form for religion på skolen. Sånn som på New Era der jeg er i praksis nå. Den skolen er basert på bahai - religionen. Barna ber bønn og mediterer hver dag. De har moralundervisning hvor de må pugge bønner og religiøse sanger.
Dette hadde de ikke noe av på skolen i Wai. Det syns jeg er kjempe flott. Som den gamle mannen sa, religion er noe personlig, noe man kan utøve når man er hjemme. På skolen er det så mye annet å lære.
Det var en nydelig atmosfære på skolen, rolig og stille. Barna satt på gulvet på tepper og lærte forskjellige fag. Læreren satt på gulvet sammen med dem. De lærte blant annet matte når vi var der.
De hadde også et kjempe stort uteområde, hvor barna fikk plante forskjellige grønnsaker og frukter, som de etterhvert fikk ta med seg hjem. Det var fantiastisk å se. De hadde også egen klasserom for matte, naturfag, geografi, musikk og kunst & håndtverk.
En hærlig skole som arbeider ut fra prinsippet:
Learning by doing. Noe som vi også lærer på førskolelærerutdanninga.
Dessuten hadde de ingen form for straff i det hele tatt. Grunnleggeren av skolen, den gamle mannen, sa at så lenge barna gjorde noe de syns var spennende og interessant kom de til å oppføre seg bra, og at det ligger i deres natur. Man behøver ikke kjefte, straffe og irettesette dersom man bare vet hvordan man kan tilrettelegge undervisningen slik at den er tilpasset barna. Og man kunne heller ikke klare dette, om man ikke kjente hvert enkelt barn på det personlige nivået. Dette er også noe som er viktig for oss hjemme i Norge. Så mye av det han fortalte om - kunne vi veldig godt kjenne oss igjen i.
Og det beste av alt, mennesker donerer pengene sine til denne skolen slik at barna som kommer fra ekstremt fattige familier skal ha sammen mulighet som andre. Og skolen i Wai var mye mye finere enn New Era, man kunne ikke bare se det utenfra, men faktisk kjenne det inni deg selv når du går rundt inne i skolen. Man blir veldig rolig og veldig inspirert og engasjert. Barna lærte også engelsk der, og viste oss på kartet hvor Norge var. De er kjempe smarte.
Vi fikk ikke sett nok av skolen og undervisningen, fordi vi kom så seint på ettermiddagen, men vi skal tilbake om to uker og observere. Noe vi alle her gleder oss masse til :-)
Med andre ord- dagen i går var god! Spesielt godt å se en så fantastisk skole i en land som India, hvor det er så mange fattige mennesker.
Skolen vi besøkte i Wai, var en helt nydelig skole. Man kommer kjørende gjennom en grusete gate, med falleferdige skur hvor det bor fattige folk, som nesten ikke har råd til klær eller mat. Da vi kjører inn porten til skolen, er det et helt annet syn som møter oss! En stor hvit bygning, med nydelige trær og blomster rundt. En kjempefin lekeplass hvor barna løper rundt og koser seg. Vi blir møtt av en kjempe koselig gammel mann. Vi blir videre ført inn i et møterom, hvor det henger mange fine plakate på veggene med skrift om deres visjon, den visjonen som skolen forholder seg til. De er veldig opptatt av hjernens utvikling, og hvor mottakelige barn er for læring. Det stod så mye mer enn det, men det er ikke så lett å huske alt, fordi jeg fikk så mange forskjellige inntrykk.
Skolen ble etablert for mange år siden, gjennom donasjoner fikk de utviklet en flott skole for de fattigste av de fattige barna i Wai. De betaler ingenting for å gå på den skolen. Den gamle mannen fortalte at skolen begynte klokka 10.00 og varte til 17.30. Men at de fleste barna kom 2 timer før skolen starta, fordi de elsket å være der.
Skolen er ikke basert på noe form for religion. Han mener at religion er menneskeskapt, og at mennesker er over religion og over gud. Han sa at tilogmed hunder gjorde mer nytte av seg en det den såkalte guden vår gjorde. Selv hadde han ikke vært i et tempel på over 30 år. Han mente skolen var et tempel, for der foregikk det læring og utvikling, og barna hadde det bra. Han sa også at det ikke var nødvendig og kaste bort tiden på bønn, fordi vi mennesker til syvende og sist måtte forholde oss til oss selv og det vi oppnådde, gjorde vi av egen kraft.
Mye av det han sa var veldig interessant. Men han sa at barna som gikk på skolen, hadde mange forskjellige religioner, og at det selvfølgelig ble respektert. Men at de ikke utøvde en bestemt form for religion på skolen. Sånn som på New Era der jeg er i praksis nå. Den skolen er basert på bahai - religionen. Barna ber bønn og mediterer hver dag. De har moralundervisning hvor de må pugge bønner og religiøse sanger.
Dette hadde de ikke noe av på skolen i Wai. Det syns jeg er kjempe flott. Som den gamle mannen sa, religion er noe personlig, noe man kan utøve når man er hjemme. På skolen er det så mye annet å lære.
Det var en nydelig atmosfære på skolen, rolig og stille. Barna satt på gulvet på tepper og lærte forskjellige fag. Læreren satt på gulvet sammen med dem. De lærte blant annet matte når vi var der.
De hadde også et kjempe stort uteområde, hvor barna fikk plante forskjellige grønnsaker og frukter, som de etterhvert fikk ta med seg hjem. Det var fantiastisk å se. De hadde også egen klasserom for matte, naturfag, geografi, musikk og kunst & håndtverk.
En hærlig skole som arbeider ut fra prinsippet:
Learning by doing. Noe som vi også lærer på førskolelærerutdanninga.
Dessuten hadde de ingen form for straff i det hele tatt. Grunnleggeren av skolen, den gamle mannen, sa at så lenge barna gjorde noe de syns var spennende og interessant kom de til å oppføre seg bra, og at det ligger i deres natur. Man behøver ikke kjefte, straffe og irettesette dersom man bare vet hvordan man kan tilrettelegge undervisningen slik at den er tilpasset barna. Og man kunne heller ikke klare dette, om man ikke kjente hvert enkelt barn på det personlige nivået. Dette er også noe som er viktig for oss hjemme i Norge. Så mye av det han fortalte om - kunne vi veldig godt kjenne oss igjen i.
Og det beste av alt, mennesker donerer pengene sine til denne skolen slik at barna som kommer fra ekstremt fattige familier skal ha sammen mulighet som andre. Og skolen i Wai var mye mye finere enn New Era, man kunne ikke bare se det utenfra, men faktisk kjenne det inni deg selv når du går rundt inne i skolen. Man blir veldig rolig og veldig inspirert og engasjert. Barna lærte også engelsk der, og viste oss på kartet hvor Norge var. De er kjempe smarte.
Vi fikk ikke sett nok av skolen og undervisningen, fordi vi kom så seint på ettermiddagen, men vi skal tilbake om to uker og observere. Noe vi alle her gleder oss masse til :-)
Med andre ord- dagen i går var god! Spesielt godt å se en så fantastisk skole i en land som India, hvor det er så mange fattige mennesker.
onsdag 23. februar 2011
Torsdag 24.02.2011
I dag var Anette og jeg ferdig på skolen klokka 10.15. Det var deilig. Vi stod opp klokka 07.00 og spiste frokost, gikk ned til skolen og observerte i to moraltimer. Vi spurte lærerstudenten som hadde undervisningen om vi kunne få fem minutter av timen fordi vi måtte snakke litt med elvenene. Fordi neste uke, på torsdagen som er vår siste dag på New Era, skal vi framføre "jeg gikk en tur på stien" sammen med barna i 1.klasse. 2.klassingene skal også være med fordi Caroline, Marthe, Linn og Carina underviser i de klassene. Vi skal også lage en powerpointpresentasjon som vi skal vise de på morning assembly samme dag. Da vi fortalte klassen vår dette i dag, ble mange av de veldig spente :-) Flere av de kikker veldig for å prøve å få med seg hva vi faktisk synger. Noen greier å synge:
Jeg gikk en tur på stien, men det kommer sikkert etter hvert. Koko klarer de å synge iallefall. Og knipse rytme til er de veldig drevne på nå :-D
Lærerne liker også godt sangen, og kommer knipsende bort til oss og sier "KOKO" ! ! !
Haha, de er så søte!
I dag skal vi besøke en skole som er en halvtime fra Panchgani. Vi skal kjøre samme vei som vi kjørte for å komme til Panchgani, altså ned fjellet. Vi skal også besøke en silkefabrikk i dag hvor vi skal få se hvordan silke blir laget fra bunnen :-) Det blir spennende!
Ellers er det ikke så kjempe mye nytt og spennende. Altså det skjer jo fine ting her hver dag, vi møter mange fine mennesker som er veldig koselige og vi blir kjempegodt tatt vare på her på hotellet. Men den gutten som jeg skreiv om i forrige innlegg, han vingler rundt her fortsatt, men ikke lengre i en arbeidsuniform. Så jeg vet ikke helt hva greia er der. Fordi vi fikk beskjed om at han ikke skulle få jobbe her mer, men det ordner seg sikkert når de som eiger hotellet kommer tilbake denne uka.
Det er kjempe varmt og sola skinner, som vanlig :-) Da er det godt å kunne komme inn å sitte å kikke litt på dataen å følge med på hva som skjer der ute i verden!
Nå er klokka bare 06.55 hjemme i Norge, og det er fortsatt veldig rart å tenke på :-)
Barna her er helt fantastiske. Spesielt jentene er veldig glade for at vi er der, og vil helst holde oss i handa hele dagen. Da jeg fulgte den ene jenta opp til bilen som skulle kjøre henne hjem, kysset hun meg på håndflata og sa: Bye miss!
De sier ofte noe sånt som:
- I love you, miss!
- I like you, miss!
- You look beautiful today, miss!
- Good morning, miss!
- You are so white, miss!
- What country do you speak, miss?
- I will come and visit you in Norway, miss!
Jeg spurte henne om hvor mange som satt i bilen som kjørte de hjem, og da sa hun at de noen ganger var 20 barn i en bil. Det er ekstremt!
Jeg gikk en tur på stien, men det kommer sikkert etter hvert. Koko klarer de å synge iallefall. Og knipse rytme til er de veldig drevne på nå :-D
Lærerne liker også godt sangen, og kommer knipsende bort til oss og sier "KOKO" ! ! !
Haha, de er så søte!
I dag skal vi besøke en skole som er en halvtime fra Panchgani. Vi skal kjøre samme vei som vi kjørte for å komme til Panchgani, altså ned fjellet. Vi skal også besøke en silkefabrikk i dag hvor vi skal få se hvordan silke blir laget fra bunnen :-) Det blir spennende!
Ellers er det ikke så kjempe mye nytt og spennende. Altså det skjer jo fine ting her hver dag, vi møter mange fine mennesker som er veldig koselige og vi blir kjempegodt tatt vare på her på hotellet. Men den gutten som jeg skreiv om i forrige innlegg, han vingler rundt her fortsatt, men ikke lengre i en arbeidsuniform. Så jeg vet ikke helt hva greia er der. Fordi vi fikk beskjed om at han ikke skulle få jobbe her mer, men det ordner seg sikkert når de som eiger hotellet kommer tilbake denne uka.
Det er kjempe varmt og sola skinner, som vanlig :-) Da er det godt å kunne komme inn å sitte å kikke litt på dataen å følge med på hva som skjer der ute i verden!
Nå er klokka bare 06.55 hjemme i Norge, og det er fortsatt veldig rart å tenke på :-)
Barna her er helt fantastiske. Spesielt jentene er veldig glade for at vi er der, og vil helst holde oss i handa hele dagen. Da jeg fulgte den ene jenta opp til bilen som skulle kjøre henne hjem, kysset hun meg på håndflata og sa: Bye miss!
De sier ofte noe sånt som:
- I love you, miss!
- I like you, miss!
- You look beautiful today, miss!
- Good morning, miss!
- You are so white, miss!
- What country do you speak, miss?
- I will come and visit you in Norway, miss!
Jeg spurte henne om hvor mange som satt i bilen som kjørte de hjem, og da sa hun at de noen ganger var 20 barn i en bil. Det er ekstremt!
Diverse bilder fra India
Vi hadde photoshoot :-)
Må vise frem de fine indiske klærne :-)
Her er noen av oss på vei tilbake til Hotellet etter en god middag ute :-) Jeg sitter bak sammen med Linn på noen kasser. Ikke veldig behagelig, men det ver heldigvis ikke så langt :-)
Her er jeg på flyplassen, klar for å reise :-)tirsdag 22. februar 2011
Tirsdag 22. februar 2011
I dag var det opp tidlig igjen. Fikk sove mye bedre i natt :-) Heldigvis! Men det er merkelig, for det er kjempevanskelig å stå opp på morgenen når jeg er her! Slumrer tilogme en gang før jeg gidder dra meg ut av den harde senga ;-)
Men trettheten går over etter frokost.
Anette og jeg hadde forberedt oss på å ha moraludervisning med 1. klasse i dag. Vi skulle observere 1. time og så være lærere i siste moraltime. De hadde to etterhverandre. Det var en lærerstudent fra en skole i nærområdet som hadde ansvar for moralundervisningen, og hun brukte nesten en time på å mase på elvene om å være stille. Og tru dem med å IKKE fortelle en historie, dersom de fortsatte og være ulydige. Ikke noe struktur eller noe kontroll i det hele tatt. Og da vi trodde vi skulle ta over, begynte hun på denne historien som hun hadde mast om den siste timen. I tillegg kom læreren hennes og skulle observere hvordan hun underviste. Syns litt synd på ho da, for det gikk ikke så bra.
Det Anette og jeg hadde planlagt og gledet oss til, får vi gjøre på torsdag, viss vi får sjangsen til å ha undervisninga da! Vi skal fortelle en historie som vi har fingerdukker til.
Barna har to timer med undervisning i strekk, så har de en 15 minutters pause hvor de får være ute og leke. Lærerne sitter inne og har te - pause. Når vi studentene kommer inn på rommet hvor de har pausen sin, går det mange ut, for å gi plass til oss. Det er ganske trangt der! I dag tok jeg meg litt te for å være høflig, men drakk den ikke. Hadde den bare i hånda. Haha!
Anette og jeg hadde engelsktimen i dag da. Vi hadde forberedt oss godt på hva vi skulle gå gjennom. Det var en historie om to søstre, den ene på 5 år og den andre på 3 år :-) Og videre handlet historien om at den minste jenta gikk forran med et godt eksempel, i stede for å hive bananskallet på gulvet, kastet hun det i søppela, og da gjorde storesøstra det samme. Det var litt av det den hadlet om. Vi leste den først for elvene, etterpå dramatiserte vi den for de. Da satt de stille som skolelys. De var helt fasinerte. Takk og lov at det virket. Så gikk vi gjennom oppgavene som handlet om teksten om de to søstrene, og til slutt sang vi noen sanger. Etter to sanger, så begynte en del av de å tulle veldig. Så da fikk de bare gå tilbake til plassene deres. Det er så domt når noen ødelegger for alle, for flere av dem oppførte seg kjempe bra. Det eneste tegnet som virker når vi vil at barna skal være helt stille, er å heve hånden i rett opp i lufta. Når en lærer gjør det, gjør ALLE lærerne det! Og da skjønner barna alvoret. Men vi kan jo ikke stå med hånda oppe hele timen!
Alt i alt gikk det kjempebra, og i morgen har vi ansvar for enda flere timer. Blir spennende og se hvordan det egentlig kommer til å gå :-)
På ettermiddagen reiste vi ca. 15 minutter fra sentrum, hvor vi var invitert til å se på en forestilling som en skole hadde laget. Denne skolen har nemlig studenter fra HiT brukt før, men ikke nå lengre. Jeg tror vi ble sittene i plastikkstoler i 3- 4 timer og se på diverse framlegg av dans, sang, skuespill osv. Det var kjempemorro i begynnelsen, men etter to timer, ble jeg kjempe lei, og kjempe varm. Teltet var stappa og det var nesten ikke til å få puste.
Vi fikk VIP plasser da, helt framme med scenen. Alle de indiske menneskene kikka voldsomt, og knipsa bilder av oss. Vi ble også kalt opp forran scenen, hvor vi mottok blomster :-) Ikke værst!
Alt i alt var det en spennende opplevelse - og vi fikk omvisning på skolen av noen ivrige studenter. Jeg tok ikke bilder av denne skolen, men den var kjempe fæl. De hadde prosjektor osv, men selve bygningen var falleferdig. Syns det er veldig synd, men sånn er det der.
Nå er jeg tilbake på hotellet etter en lang og innholdsrik dag. Klokka 20.00 skal vi spise middag, så må Anette og jeg planlegge morgendagen. Vi skal blant annet undervise i engelsk, social og matte.
Men trettheten går over etter frokost.
Anette og jeg hadde forberedt oss på å ha moraludervisning med 1. klasse i dag. Vi skulle observere 1. time og så være lærere i siste moraltime. De hadde to etterhverandre. Det var en lærerstudent fra en skole i nærområdet som hadde ansvar for moralundervisningen, og hun brukte nesten en time på å mase på elvene om å være stille. Og tru dem med å IKKE fortelle en historie, dersom de fortsatte og være ulydige. Ikke noe struktur eller noe kontroll i det hele tatt. Og da vi trodde vi skulle ta over, begynte hun på denne historien som hun hadde mast om den siste timen. I tillegg kom læreren hennes og skulle observere hvordan hun underviste. Syns litt synd på ho da, for det gikk ikke så bra.
Det Anette og jeg hadde planlagt og gledet oss til, får vi gjøre på torsdag, viss vi får sjangsen til å ha undervisninga da! Vi skal fortelle en historie som vi har fingerdukker til.
Barna har to timer med undervisning i strekk, så har de en 15 minutters pause hvor de får være ute og leke. Lærerne sitter inne og har te - pause. Når vi studentene kommer inn på rommet hvor de har pausen sin, går det mange ut, for å gi plass til oss. Det er ganske trangt der! I dag tok jeg meg litt te for å være høflig, men drakk den ikke. Hadde den bare i hånda. Haha!
Anette og jeg hadde engelsktimen i dag da. Vi hadde forberedt oss godt på hva vi skulle gå gjennom. Det var en historie om to søstre, den ene på 5 år og den andre på 3 år :-) Og videre handlet historien om at den minste jenta gikk forran med et godt eksempel, i stede for å hive bananskallet på gulvet, kastet hun det i søppela, og da gjorde storesøstra det samme. Det var litt av det den hadlet om. Vi leste den først for elvene, etterpå dramatiserte vi den for de. Da satt de stille som skolelys. De var helt fasinerte. Takk og lov at det virket. Så gikk vi gjennom oppgavene som handlet om teksten om de to søstrene, og til slutt sang vi noen sanger. Etter to sanger, så begynte en del av de å tulle veldig. Så da fikk de bare gå tilbake til plassene deres. Det er så domt når noen ødelegger for alle, for flere av dem oppførte seg kjempe bra. Det eneste tegnet som virker når vi vil at barna skal være helt stille, er å heve hånden i rett opp i lufta. Når en lærer gjør det, gjør ALLE lærerne det! Og da skjønner barna alvoret. Men vi kan jo ikke stå med hånda oppe hele timen!
Alt i alt gikk det kjempebra, og i morgen har vi ansvar for enda flere timer. Blir spennende og se hvordan det egentlig kommer til å gå :-)
På ettermiddagen reiste vi ca. 15 minutter fra sentrum, hvor vi var invitert til å se på en forestilling som en skole hadde laget. Denne skolen har nemlig studenter fra HiT brukt før, men ikke nå lengre. Jeg tror vi ble sittene i plastikkstoler i 3- 4 timer og se på diverse framlegg av dans, sang, skuespill osv. Det var kjempemorro i begynnelsen, men etter to timer, ble jeg kjempe lei, og kjempe varm. Teltet var stappa og det var nesten ikke til å få puste.
Vi fikk VIP plasser da, helt framme med scenen. Alle de indiske menneskene kikka voldsomt, og knipsa bilder av oss. Vi ble også kalt opp forran scenen, hvor vi mottok blomster :-) Ikke værst!
Alt i alt var det en spennende opplevelse - og vi fikk omvisning på skolen av noen ivrige studenter. Jeg tok ikke bilder av denne skolen, men den var kjempe fæl. De hadde prosjektor osv, men selve bygningen var falleferdig. Syns det er veldig synd, men sånn er det der.
Nå er jeg tilbake på hotellet etter en lang og innholdsrik dag. Klokka 20.00 skal vi spise middag, så må Anette og jeg planlegge morgendagen. Vi skal blant annet undervise i engelsk, social og matte.
mandag 21. februar 2011
Mandag 21. februar 2011
Javel folkens!
Det har vært noen nervepirrende timer siden i går! Det viser seg at den gutten som jobber her på hotellet, og som holder til i huset borte hos oss, er litt av en pervo! Han driver med noen merkelige ting på kjøkkenet og har egentlig oppført seg ganske så spesielt siden vi kom hit. Vi meldte fra til resepsjonen om våre mistanker om han, fordi vi har hørt spesielle lyder fra kjøkkenet siden vi kom dit, og det viste seg at han hadde opptil 20 adult movies på mobilen sin, som han spilte åpentlyst forran oss, og mens han viste vi kunne høre det. Han glodde også veldig mye - ja, det var så mye spesielt med den gutten, at han ville vi ikke ha rundt oss hele døgnet.
Sønnen til de som eiger hotellet beklaga seg veldig, og var veldig lei seg for det som hadde skjedd. Det var noen som kom og sov i huset hvor vi bor natt til i dag, for å passe på at alt gikk som det skulle. Men de kunne ikke sparke han før eigerne er tilbake fra et bryllup der er i. Så han har spradet rundt her i dag, med mobilen sin. Vi håper han forsvinner snart, det er skikkelig ubehagelig å ha han her. Dere syns kanskje vi er slemme som sier i fra, men dere skulle bare vært her og hørt og sett det vi ser og hører, da hadde dere nok heller ikke nølt! Det skal bli godt når han er borte!
I natt har vi ikke vakt på huset, men vi fikk beskjed om å låse alle dører osv. Håper det ordner seg snart.
Ellers går det bra! I dag var den første offisielle praksisdagen. Anette og jeg satt oppe i går kveld og planla timene i dag. Vi underviste i matte i dag. Barna skulle lære seg klokka. Lærerne her er vandt til å skrive opp svarene på tavla, egentlig før elevene har fått sjangs til å prøve selv. Hvordan kan de da vite om elevene kan stoffet? Det første vi gjorde var å lære de hva good morning var på norsk. Det var stilig å høre de si dette høyt. Etterpå ville de gjerne lære flere ord på norsk da, så de fikk lære å si tusen takk :-)
Vi gikk gjennom stoffet som stod i boka og forklarte oppgavene de skulle gjøre. Etterpå gikk vi rundt i klasserommet for å hjelpe til om det var noe de trengte veiledning på. Mange av dem klarte seg bra, mens noen av elevene trengte mye hjelp. De satte pris på at vi kom rundt, for det var noe de ikke var veldig vant med fra de andre timene. Det som var litt kjipt, var at det satt en indisk lærer ved kateteret og observerte. Hun bare satt der å såg misfornøyd ut, med alt. Hun overtok tilogmed da Anette skulle tegne klokka på tavla. Da kom hun bare bort og visket den vekk, og tegna ei ny klokke. Jaja - tenke nå vi, og fortsatte timen. 40 minutt er ikke mye når vi skal gå gjennom oppgavene. Så kommer det hele tiden elever opp til deg og sier: Miss, miss, miss, i am finished, miss, miss, can i go to the toilet, miss, miss?
De må spørre læreren om de får lov å gå på do, og det er ikke alltid de får lov til det. De må også stå i døra og be om lov til å komme inn igjen i klasserommet.
Alt i alt gikk dagen på skolen greit. Vi har fått mye mer informasjon om hva vi skal undervise i, og vi har også fått lov å gjøre litt som vi vil i timene, det vil si følge noe av det opplegget vi planla før vi dro. I kveld må Anette og jeg planlegge moralundervisningen. Heldigvis fikk vi lov å observere første time med moral undervisning i morgen. Det er en bok fullt av tekst som handler om den guden som de tror på, og hvordan man skal være med andre mennesker, samfunnet og hvordan man kan være for å ta vare på verden. Mottoet til skolen er som sagt
"For the betterment of the world"
Et ganske omfattende motto, spør du meg :-)
Siste time vi underviste i dag, var library timen. Da satte elvene og leste i noen bøker. Etterpå ville de gjerne lære noen sanger av oss, så vi lærte dem noen regler og noen sanger. Læreren kom bort i dag å sa: koko koko! Det betydde at de ville lære "jeg gikk en tur på stien" :-) Den hadde vi på framføringa :-) De er så morsomme noen ganger ;-)
Vi sluttet 14.10 i dag. Det var deilig. Da var det rett opp ved bassenget for å sole oss.
Da vi låg der og nøyt sola, kom det plutselig en HAUG med apekatter. Det var store og små, og tilogmed noen bitte bitte små babyer som enda ikke kunne gå selv, så den hang på moren sin. De kom og kikket under colaboksen, tok et sjokoladepapir og begynte å slikke dette. Den ene kom mot meg, og ville ta sekken min, men da fikk jeg tatt den i siste liten. Da vi prøvde å jage de vekk, ble de hissige og freste. Da de forstod at vi ikke hadde noe til dem, løp de avsted.
Vi fikk noen fine timer i sola før Anette og jeg spaserte ned til byen for å hente klærne våre hos skredderen. Så nå har jeg skreddersydde klær :-) Skal bruke det i hindu - bryllupet vi er invitert i 1. mars. Der kommer det rundt 2000 mennesker, og vi er sikkert de eneste hvite. Det blir jo spennende :-) Kjempekoselig å bli invitert, sånn at vi kan få oppleve hvordan det er med et indisk hindu bryllup.
Nå har vi nettopp komt hjem fra et sted hvor vi har spist middag og nydelig dessert. Jeg skal legge ut bilder :-) Vi hadde det kjempe koselig, men maten jeg bestilte var kjempe sterk, så den kunne jeg ikke spise. Men det var faktisk bare grilled sandwich og french fries. Det var HOT HOT HOT! Meeen - noe som var kjempegodt var fersk jordbærjuice! Nydelig, smakte som Norge :-)
Jeg bestilte også noe som var kjempe godt, nemlig jordbær med jordbæris, jordbærkrem og jordbærsaus! Ja - det ER mye jordbær i denne, men den var nydelig!
Denne uka skal vi bare være en full dag på skolen, og det er på onsdag. I morgen er vi ferdig klokka 12.00, fordi vi skal besøke en skole som tidligere var en av praksisskolene, men den ble kuttet ut for den var ikke noe koselig, mye som ikke var så greit å være vitne til. Vi er heldige som er på de skolen som vi er på nå. Der er det ikke noen som slår barna. Heldigvis.
Torsag skal vi også bare være til 12.00. Da skal vi også besøke noen, men jeg vet ikke hva eller hvem enda. Fredag slutter vi også 12.00, da skal vi besøke lærerutdanninga her i Panchgani. Lørdag skal vi til Pune, en stor by, hvor vi skal besøke et Universitet og snakke med elevene der. Shoppe og besøke en silkefabrikk hvor vi får se hvordan silke bli laget fra bunnen av :-) Tror vi skal besøke noen eller noe på søndag også, men jeg vet ikke hvem eller hva det er :-) Er så sinnsykt mye vi skal se og gjøre, folk og snakke med osv. Neste uke skal vi gjøre oss ferdig med introduksjonskurset vi hadde første uka vi var her. Mangler enda 3 kapitler. Skrekk og gru!
På tirsdagen er det tid for bryllup, så da tror jeg faktisk vi skulle ha fri hele dagen ;-)
Håper inderlig på en bedre natt - natt til i dag var fæl. Det var så mye snakk fra de som satt vakt. Og mange var litt stressa på grunn av det som hadde skjedd. Jeg la meg med iPoden på øret, og hørte på gitarkameratene. Det minna meg om sommeren hjemme i Norge.
Savn!
Ellers føler jeg at det går strålende, litt mindre hjemlengsel nå. Spesielt når det går så bra i praksis, og vi har det så bra sammen, vi som er her. Da er det ikke noe problem! Tenk nå har jeg allerede vært her en uke, tida har gått fort!
Det har vært noen nervepirrende timer siden i går! Det viser seg at den gutten som jobber her på hotellet, og som holder til i huset borte hos oss, er litt av en pervo! Han driver med noen merkelige ting på kjøkkenet og har egentlig oppført seg ganske så spesielt siden vi kom hit. Vi meldte fra til resepsjonen om våre mistanker om han, fordi vi har hørt spesielle lyder fra kjøkkenet siden vi kom dit, og det viste seg at han hadde opptil 20 adult movies på mobilen sin, som han spilte åpentlyst forran oss, og mens han viste vi kunne høre det. Han glodde også veldig mye - ja, det var så mye spesielt med den gutten, at han ville vi ikke ha rundt oss hele døgnet.
Sønnen til de som eiger hotellet beklaga seg veldig, og var veldig lei seg for det som hadde skjedd. Det var noen som kom og sov i huset hvor vi bor natt til i dag, for å passe på at alt gikk som det skulle. Men de kunne ikke sparke han før eigerne er tilbake fra et bryllup der er i. Så han har spradet rundt her i dag, med mobilen sin. Vi håper han forsvinner snart, det er skikkelig ubehagelig å ha han her. Dere syns kanskje vi er slemme som sier i fra, men dere skulle bare vært her og hørt og sett det vi ser og hører, da hadde dere nok heller ikke nølt! Det skal bli godt når han er borte!
I natt har vi ikke vakt på huset, men vi fikk beskjed om å låse alle dører osv. Håper det ordner seg snart.
Ellers går det bra! I dag var den første offisielle praksisdagen. Anette og jeg satt oppe i går kveld og planla timene i dag. Vi underviste i matte i dag. Barna skulle lære seg klokka. Lærerne her er vandt til å skrive opp svarene på tavla, egentlig før elevene har fått sjangs til å prøve selv. Hvordan kan de da vite om elevene kan stoffet? Det første vi gjorde var å lære de hva good morning var på norsk. Det var stilig å høre de si dette høyt. Etterpå ville de gjerne lære flere ord på norsk da, så de fikk lære å si tusen takk :-)
Vi gikk gjennom stoffet som stod i boka og forklarte oppgavene de skulle gjøre. Etterpå gikk vi rundt i klasserommet for å hjelpe til om det var noe de trengte veiledning på. Mange av dem klarte seg bra, mens noen av elevene trengte mye hjelp. De satte pris på at vi kom rundt, for det var noe de ikke var veldig vant med fra de andre timene. Det som var litt kjipt, var at det satt en indisk lærer ved kateteret og observerte. Hun bare satt der å såg misfornøyd ut, med alt. Hun overtok tilogmed da Anette skulle tegne klokka på tavla. Da kom hun bare bort og visket den vekk, og tegna ei ny klokke. Jaja - tenke nå vi, og fortsatte timen. 40 minutt er ikke mye når vi skal gå gjennom oppgavene. Så kommer det hele tiden elever opp til deg og sier: Miss, miss, miss, i am finished, miss, miss, can i go to the toilet, miss, miss?
De må spørre læreren om de får lov å gå på do, og det er ikke alltid de får lov til det. De må også stå i døra og be om lov til å komme inn igjen i klasserommet.
Alt i alt gikk dagen på skolen greit. Vi har fått mye mer informasjon om hva vi skal undervise i, og vi har også fått lov å gjøre litt som vi vil i timene, det vil si følge noe av det opplegget vi planla før vi dro. I kveld må Anette og jeg planlegge moralundervisningen. Heldigvis fikk vi lov å observere første time med moral undervisning i morgen. Det er en bok fullt av tekst som handler om den guden som de tror på, og hvordan man skal være med andre mennesker, samfunnet og hvordan man kan være for å ta vare på verden. Mottoet til skolen er som sagt
"For the betterment of the world"
Et ganske omfattende motto, spør du meg :-)
Siste time vi underviste i dag, var library timen. Da satte elvene og leste i noen bøker. Etterpå ville de gjerne lære noen sanger av oss, så vi lærte dem noen regler og noen sanger. Læreren kom bort i dag å sa: koko koko! Det betydde at de ville lære "jeg gikk en tur på stien" :-) Den hadde vi på framføringa :-) De er så morsomme noen ganger ;-)
Vi sluttet 14.10 i dag. Det var deilig. Da var det rett opp ved bassenget for å sole oss.
Da vi låg der og nøyt sola, kom det plutselig en HAUG med apekatter. Det var store og små, og tilogmed noen bitte bitte små babyer som enda ikke kunne gå selv, så den hang på moren sin. De kom og kikket under colaboksen, tok et sjokoladepapir og begynte å slikke dette. Den ene kom mot meg, og ville ta sekken min, men da fikk jeg tatt den i siste liten. Da vi prøvde å jage de vekk, ble de hissige og freste. Da de forstod at vi ikke hadde noe til dem, løp de avsted.
Vi fikk noen fine timer i sola før Anette og jeg spaserte ned til byen for å hente klærne våre hos skredderen. Så nå har jeg skreddersydde klær :-) Skal bruke det i hindu - bryllupet vi er invitert i 1. mars. Der kommer det rundt 2000 mennesker, og vi er sikkert de eneste hvite. Det blir jo spennende :-) Kjempekoselig å bli invitert, sånn at vi kan få oppleve hvordan det er med et indisk hindu bryllup.
Nå har vi nettopp komt hjem fra et sted hvor vi har spist middag og nydelig dessert. Jeg skal legge ut bilder :-) Vi hadde det kjempe koselig, men maten jeg bestilte var kjempe sterk, så den kunne jeg ikke spise. Men det var faktisk bare grilled sandwich og french fries. Det var HOT HOT HOT! Meeen - noe som var kjempegodt var fersk jordbærjuice! Nydelig, smakte som Norge :-)
Jeg bestilte også noe som var kjempe godt, nemlig jordbær med jordbæris, jordbærkrem og jordbærsaus! Ja - det ER mye jordbær i denne, men den var nydelig!
Denne uka skal vi bare være en full dag på skolen, og det er på onsdag. I morgen er vi ferdig klokka 12.00, fordi vi skal besøke en skole som tidligere var en av praksisskolene, men den ble kuttet ut for den var ikke noe koselig, mye som ikke var så greit å være vitne til. Vi er heldige som er på de skolen som vi er på nå. Der er det ikke noen som slår barna. Heldigvis.
Torsag skal vi også bare være til 12.00. Da skal vi også besøke noen, men jeg vet ikke hva eller hvem enda. Fredag slutter vi også 12.00, da skal vi besøke lærerutdanninga her i Panchgani. Lørdag skal vi til Pune, en stor by, hvor vi skal besøke et Universitet og snakke med elevene der. Shoppe og besøke en silkefabrikk hvor vi får se hvordan silke bli laget fra bunnen av :-) Tror vi skal besøke noen eller noe på søndag også, men jeg vet ikke hvem eller hva det er :-) Er så sinnsykt mye vi skal se og gjøre, folk og snakke med osv. Neste uke skal vi gjøre oss ferdig med introduksjonskurset vi hadde første uka vi var her. Mangler enda 3 kapitler. Skrekk og gru!
På tirsdagen er det tid for bryllup, så da tror jeg faktisk vi skulle ha fri hele dagen ;-)
Håper inderlig på en bedre natt - natt til i dag var fæl. Det var så mye snakk fra de som satt vakt. Og mange var litt stressa på grunn av det som hadde skjedd. Jeg la meg med iPoden på øret, og hørte på gitarkameratene. Det minna meg om sommeren hjemme i Norge.
Savn!
Ellers føler jeg at det går strålende, litt mindre hjemlengsel nå. Spesielt når det går så bra i praksis, og vi har det så bra sammen, vi som er her. Da er det ikke noe problem! Tenk nå har jeg allerede vært her en uke, tida har gått fort!
søndag 20. februar 2011
Diverse bilder fra India
Hakekorset betyr lykke her i India. Dette kan vi se på mange bygninger. Litt merkelig egentlig! 
Her ligger alle båtene.
Ganske fint?
Klarer dere å se hva det er? Det er nemlig hundrevis av flaggermus som henger i treet!Diverse bilder fra India
Jeg fikk låne noen bilder av Caroline. Hun hadde så mange fine bilder av naturen, og fra utflukten de hadde vært på i dag :-)
Søndag 20. februar 2011
Hei & Hopp! I skrivende stund sitter jeg i den stolen du ser på bilde og skriver til dere :-) Det er bare her vi har internettforbindelse. Her ser jeg alle gjestene som kommer og går. Noen stopper for å se litt og viss de er veldig nysgjerrige, spør de hvor jeg er i fra :-)
Nå er klokka snart 15.00 her i Panchgani. Mange av dere ligger kanskje enda og sover søtt i sengene deres!
I dag reiste alle utenom Marthe og meg til et sted en time fra Panchgani for å besøke et tempel og bade. Jeg stod opp 07.20 og gjorde meg klar, fikk i meg 2 skiver rista loff (siden det ikke er noe annet brød her) og så måtte jeg bare gå og legge meg igjen, for da fikk jeg så vondt i magen. Det var kjempetrist å gå glipp av en dag med nye og spennende opplevelser utenfor byen, men sånn kan det gå. Kan ikke få med meg alt. Så jeg la meg i senga igjen, og fikk sovet litt. Det er ikke så lett og sove her fra klokka 07.00 på morran, for da begynner arbeidsfolkene på jobb her på hotellet. De skriker og skråler! I 10.00 tia ble det roligere, og da sov jeg til 12.00. Da hoppa jeg i dusjen og gikk ut for å finne Marthe. Vi satte oss i sola og spiste litt knekkebrød. Det er merkelig og stille når de andre jentene ikke er her.
Etter litt bestemte vi oss for å ta en tur ned til byen for å se om det var liv der på en søndag. Og det var det gitt :-)
Vi gikk til butikken vår, hvor de snille inderne jobber. De er så høflige og behjelpelige med alt! Der får vi kjøpt varer som ikke er gått ut på dato. Det er litt deilig ;-)
Etter å ha kikka litt rundt og tatt noen bilder, spaserte vi tilbake til hotellet og satte oss inne i resepsjonen for å blogge litt og holde oss oppdatert på hva som skjer der hjemme :-) Det er deilig å sitte her inne, er så kjølig og deilig.
Det som er litt morsomt da, det er at nå når de som eiger hotellet er ute og reiser, spiller de ansatte her engelsk musikk, the latest hits! Da føler vi oss litt mer som hjemme, men når de kommer tilbake, eller når det blir mange indiske gjester her på hotellet, sånn som i helga, går de tilbake til indisk musikk, eller bare en annen rolig musikk. Nå sitter sønnen til eigerne av hotellet her og ser på film på pc`n. Er en eller annen krigsfilm på indisk han ser på, er temmelig høyt lydnivå! Han gjør stort sett som han vil når foreldrene hans ikke er her :-) Han må alltid hjelpe meg å sette i laderen til dataen min, for jeg når ikke opp! Han bare smiler og ler hver gang :-)
Jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre resten av dagen, eller når de andre kommer hjem fra utflukten, men jeg gleder meg til å høre hvordan de har hatt det og se bilder :-)
Anette og jeg må uansett planlegge undervisningen for i morgen. Da begynner praksisen for fullt. Vi vet enda ikke hvordan det kommer til å bli, men vi får bare ta en dag av gangen og håpe på det beste :-)
lørdag 19. februar 2011
Diverse bilder fra India
Du ville kanskje ikke ha badet i dette bassenget? Ikke jeg heller! Dette bassenget hører til et hotel vi var å spiste middag på onsdag kveld sammen med et koselig indisk ektepar som praksislæreren vår har kjent de årene det har vært studenter i Panchgani. De er veldig behjelpelige med hva det en skal være.
Utsikten som møtte oss da vi kjørte oppover noen fjellsider på vei til Panchgani. Det var et utrolig landskap.
En fin blomst som er utenfor huset vi bor, i hagen!
Bildet er tatt fra trappa utenfor huset hvor vi alle sammen bor. De som jobber her, sitter og klipper gresset med hekksaks. Litt av en jobb!
Lørdag 19. februar 2011
Endelig er jeg på nett igjen. Det har skjedd noe med internett der borte hvor vi bor, så jeg må inn i hovedhuset for å få kople meg til internett, og samtidig finne en stikkontakt til pc`n. Nå spurte jeg de i resepsjonen om hjelp. Fant en kontakt langt opp på veggen, som jeg ikke rakk opp til selvfølgelig. Men sønnen til eigerne av hotellet er veldig lang og veldig behjelpelig - så han fiksa det fort :-) Nå sitter jeg her sammen med Marthesnuppa og Linnsnuppa. Vi sitter med hversin data i fanget og er veldig oppslukt :-)
Vi fikk sove til 09.30 i dag. Da hadde allerede apekattene hoppa og styrt på taket en stund. Det er akkuratt som et jordskjelv når de hopper og løper på taket. De er mange mange.
Stod opp og spiste en kjapp frokost. Det er rista loff hver dag, frukt, svelling (?), pannekaker osv. Vi kan også få egg om vi vil. Stekt, eggerøre, omelett - you name it!
Etterpå gikk Marte, Caroline, Linn, Anette og jeg inn i byen. Det var første gang jeg gikk inn i byen med en shorts som gikk rett over knærne. Det var litt ubehagelig. Man blir litt ekstra beglodd da, for de er for det første ikke så vandt med å se hvit hud. De er heller ikke vandt med å se så MYE hvit hud :-) Beina er også spesielle i India, de skal helst dekkes til. Det var noen gutter som tok bilde da vi stod og venta utenfor en butikk. For oss er dette veldig merkelig.
Jeg fikk handla 3 punjaber i dag, og en bukse. Har vel brukt rundt 3000 rupi i dag.
Vi har en fast butikk vi går i for å handle drikke og diverse produkter som vi trenger. De som jobber der, er kjempe vennlige. Og dersom det er noe de ikke har i butikken, løper de avsted for å finne det hos noen andre :-) De er utrolige!
Så der er vi blitt faste kunder :-)
Vi var rundt om i så og si hele byen og kikka i dag. For i dag hadde vi god tid, ingenting vi skulle rekke eller planlegge. Det var deilig!
Etter en bytur gikk vi tilbake til hotellet og opp til bassenget. Der lå vi hele gjengen og sola oss i noen timer. Vannet i bassenget er veldig kaldt, men det er noen av de andre jentene som har bada i dag. Jeg har faktisk fått duppa føttene mine i vannet, og det var deilig når jeg først ble vandt til det kalde vannet. De andre sier at jeg har blitt litt brun, og det har jeg også blitt :-) Det er ikke verst for ei som ikke liker seg spesielt godt i den steikende sola! Og det kan jeg bare fortelle dere, at mellom 12.00 og 13.00 er det spesielt varmt. Det var grusomt for noen og enhver og alle satte seg ved bassengkanten for å få avkjølt seg litt.
Vi fikk også servert diverse frukt da vi satt med bassenget - det var NYDELIG!
Resten av dagen skal vi bare slappe av, spise middag og kanskje se en film på "filmrommet" hvor de har prosjektor.
Det har jo skjedd en del siden sist jeg blogget, men det er så vanvittig mye som skjer, så det er vanskelig å huske alt. På fredag, 18. februar 2011, hadde vi vår første dag på New Era, hvor vi skal undervise 1. klasse. De samlet alle elevene fra 1. til 4 klasse i det store auditoriet hvor vi skulle presentere oss selv, synge et par sanger og si noe om Norge. Jeg fikk æren av å introdusere oss for alle elvene og lærerne. Vi framførte "jeg gikk en tur på stien" i kanon, og knipsa rytme til denne da, og det ble veldig fint. De sa vi sang som de gjorde i filmene! Haha!
Sandra lærte oss andre studentene en sang som heter "en and" på dansk. Den er knallmorsom med bevegleser til. Den framførte vi for de først en gang, så andre gangen fikk vi alle samen med oss. De syns det var knallmorsomt da :-) De smilte og lo. Og var veldig med på bevegelsene, teksten var det værre med! Vi avslutta med et vers av nasjonalsangen "ja vi elsker".
Etterpå gikk Anette og jeg til 1.klasse hvor vi skal undervise fra mandag av og i to uker. Vi skal undervise i math, english, moral, peace, A&C, games and socials. Tror det er alle :-) Vi har fått låne med oss pensumbøkene hjem for helga, og skal forberede oss til mandag. I matte skal barna lære om klokka. Hel og halv. Ikke værre en det. Det skal jeg klare og lære dem, eller hva tror du Jeanette? Har ikke alltid vært helt stabil på klokka selv, men dette må jeg da vel klare!
Barna har eksamen om ikke så alt for lenge, og da er det viktig at vi holder oss til pensum slik at de får lært alt de skal lære til eksamenene begynner.
Barna er så skjønne her. De smiler og vinker, kommer og stiller spørsmål om hvor vi er fra og hva kongen og dronningen vår henter. Jeg har med meg en bok om meg selv, med diverse bilder og fakta om meg selv, Sirdal og om Norge generelt. Den ble veldig populær da barna - barna fra alle klassene, kom i friminutte og ville vite mest mulig om oss og Norge. Jeg viste de bilde av kongefamilien og slottet. De lærte seg fort navna på kong Harald og dronning Sonja. Det var ikke noe problem.
Flere av barna hadde hørt rykter om den berømte andedansen vår. Så vi måtte stå i skolegården og synge denne og gjøre bevegelser til. Men etterhvert tok vi den liksågodt på engelsk, slik at de lettere skulle forstå hva sangen dreide seg om. Det tok ikke lang tid før de kunne teksten og bevegelsene.
Etter pausen måtte vi tilbake til klasserommet. Da kom det en jente bort til meg å sa: you look beautiful today, miss! You are so white, miss!
De sier akkuratt hva de mener, men det er ikke alltid så lett å vite hva man skal svare til alt de sier eller spør om. Å finne de rette ordene på engelsk er heller ikke alltid enkelt.
Siste time hadde de games, og da skulle de ut. Alle barna måtte stille seg opp på en rekke framfor klasseromsdøra, med en hånd bak ryggen og en fing forran munnen. Da skulle de marsjere lik ut. De ble truet med at de ikke fikk være med å leke om de ikke var stille. Barn er barn, selv om de er fra India eller Norge. Hvor lett er det da for en haug med seksåringer som har sittet stille hele formiddagen og delere av ettermiddagen, og ikke rulle og tøyse litt?
Barna sitter bare hele dagen og skriver av tavla. Så når de er ferdige med oppgavene i boka, må de gå fram til læreren som retter for dem. Da må de gjerne stå i kø en lang stund før de får hjelp. De får også navnet sitt på tavla dersom de har oppført seg fin, sittet stille uten å snakke og gjort ferdig alle oppgavene. Da vet læreren som kommer til neste time, hvem som har gjort det bra og ikke. En gutt sitter helt alene bakerst i klasserommet, fordi han er så emosjonell. Han kunne plutselig begynne og grine i det ene øyeblikket, og så bli rasende sint det neste. Han fikk ofte tilsnakk, selv om han ikke hadde gjort noe galt. Han virket som en dyktig elev. Han ble ofte ferdig med oppgavene sine før mange andre, han rakk opp handa i timen for å svare på spørsmål fra læreren, men ble sjeldent hørt eller sett på noen annen måte enn en negativ måte. Anette og jeg gikk bort til han da han satt og tegna. Vi sa til han hvor flink han var, og da timen var ferdig, og han hadde farga og gjort ferdig tegningen sin, kom han bort til oss og viste den - og vi fikk forklaring på hva det var han hadde tegnet. Han lyste som ei sol da han fikk vist den fram til oss. Jeg tenker at det sikkert ikke er noe i veien med han, men heller det læringsmiljøet og generelt det skolemiljøet han befinner seg i. Man skal alltid bare skylde på ungene, men som regel er det miljøet rundt som ikke er godt nok tilrettelagt.
Jeg gleder meg til mandag, da begynner praksisen for fullt. Det skal bli godt å komme i gang.
I morgen reiser vi til et sted, som kanskje er en time herfra med bil, for å bade. Da skal vi ta en båt, altså en liten båt, sikkert en robåt, ut til ei sandstrand hvor vi skal være nesten hele dagen. Etterpå skal vi besøke et tempel for å se hvordan templene ser ut. Det blir sikkert en innholdsrik dag for oss alle.
Det er mange små og store opplevelser hver dag. Heldigvis er det fleste gode :-) Jeg sover mye bedre om natta. Har nok blitt vandt til den harde senga :-) Har ringt litt hjem, så telefonregninga blir kanskje ikke så koselig å få ? Jaja - må man så må man! Gleder meg til å komme hjem å få en oppdatering på alle tv- seriene jeg går glipp av men jeg er her :-) HAHA! Det skal bli godt :-) Indisk tv er liksom ikke helt det samme!
Håper alle dere andre som er hjemme i praksis har det bra!
Takk for alle kommentarer og tanker dere sender meg, her og på facebook! Det setter jeg utrolig stor pris på! Er det noe spesielt dere lurer på eller vi jeg skal skrive om, er det bare å si i fra :-)
Vi fikk sove til 09.30 i dag. Da hadde allerede apekattene hoppa og styrt på taket en stund. Det er akkuratt som et jordskjelv når de hopper og løper på taket. De er mange mange.
Stod opp og spiste en kjapp frokost. Det er rista loff hver dag, frukt, svelling (?), pannekaker osv. Vi kan også få egg om vi vil. Stekt, eggerøre, omelett - you name it!
Etterpå gikk Marte, Caroline, Linn, Anette og jeg inn i byen. Det var første gang jeg gikk inn i byen med en shorts som gikk rett over knærne. Det var litt ubehagelig. Man blir litt ekstra beglodd da, for de er for det første ikke så vandt med å se hvit hud. De er heller ikke vandt med å se så MYE hvit hud :-) Beina er også spesielle i India, de skal helst dekkes til. Det var noen gutter som tok bilde da vi stod og venta utenfor en butikk. For oss er dette veldig merkelig.
Jeg fikk handla 3 punjaber i dag, og en bukse. Har vel brukt rundt 3000 rupi i dag.
Vi har en fast butikk vi går i for å handle drikke og diverse produkter som vi trenger. De som jobber der, er kjempe vennlige. Og dersom det er noe de ikke har i butikken, løper de avsted for å finne det hos noen andre :-) De er utrolige!
Så der er vi blitt faste kunder :-)
Vi var rundt om i så og si hele byen og kikka i dag. For i dag hadde vi god tid, ingenting vi skulle rekke eller planlegge. Det var deilig!
Etter en bytur gikk vi tilbake til hotellet og opp til bassenget. Der lå vi hele gjengen og sola oss i noen timer. Vannet i bassenget er veldig kaldt, men det er noen av de andre jentene som har bada i dag. Jeg har faktisk fått duppa føttene mine i vannet, og det var deilig når jeg først ble vandt til det kalde vannet. De andre sier at jeg har blitt litt brun, og det har jeg også blitt :-) Det er ikke verst for ei som ikke liker seg spesielt godt i den steikende sola! Og det kan jeg bare fortelle dere, at mellom 12.00 og 13.00 er det spesielt varmt. Det var grusomt for noen og enhver og alle satte seg ved bassengkanten for å få avkjølt seg litt.
Vi fikk også servert diverse frukt da vi satt med bassenget - det var NYDELIG!
Resten av dagen skal vi bare slappe av, spise middag og kanskje se en film på "filmrommet" hvor de har prosjektor.
Det har jo skjedd en del siden sist jeg blogget, men det er så vanvittig mye som skjer, så det er vanskelig å huske alt. På fredag, 18. februar 2011, hadde vi vår første dag på New Era, hvor vi skal undervise 1. klasse. De samlet alle elevene fra 1. til 4 klasse i det store auditoriet hvor vi skulle presentere oss selv, synge et par sanger og si noe om Norge. Jeg fikk æren av å introdusere oss for alle elvene og lærerne. Vi framførte "jeg gikk en tur på stien" i kanon, og knipsa rytme til denne da, og det ble veldig fint. De sa vi sang som de gjorde i filmene! Haha!
Sandra lærte oss andre studentene en sang som heter "en and" på dansk. Den er knallmorsom med bevegleser til. Den framførte vi for de først en gang, så andre gangen fikk vi alle samen med oss. De syns det var knallmorsomt da :-) De smilte og lo. Og var veldig med på bevegelsene, teksten var det værre med! Vi avslutta med et vers av nasjonalsangen "ja vi elsker".
Etterpå gikk Anette og jeg til 1.klasse hvor vi skal undervise fra mandag av og i to uker. Vi skal undervise i math, english, moral, peace, A&C, games and socials. Tror det er alle :-) Vi har fått låne med oss pensumbøkene hjem for helga, og skal forberede oss til mandag. I matte skal barna lære om klokka. Hel og halv. Ikke værre en det. Det skal jeg klare og lære dem, eller hva tror du Jeanette? Har ikke alltid vært helt stabil på klokka selv, men dette må jeg da vel klare!
Barna har eksamen om ikke så alt for lenge, og da er det viktig at vi holder oss til pensum slik at de får lært alt de skal lære til eksamenene begynner.
Barna er så skjønne her. De smiler og vinker, kommer og stiller spørsmål om hvor vi er fra og hva kongen og dronningen vår henter. Jeg har med meg en bok om meg selv, med diverse bilder og fakta om meg selv, Sirdal og om Norge generelt. Den ble veldig populær da barna - barna fra alle klassene, kom i friminutte og ville vite mest mulig om oss og Norge. Jeg viste de bilde av kongefamilien og slottet. De lærte seg fort navna på kong Harald og dronning Sonja. Det var ikke noe problem.
Flere av barna hadde hørt rykter om den berømte andedansen vår. Så vi måtte stå i skolegården og synge denne og gjøre bevegelser til. Men etterhvert tok vi den liksågodt på engelsk, slik at de lettere skulle forstå hva sangen dreide seg om. Det tok ikke lang tid før de kunne teksten og bevegelsene.
Etter pausen måtte vi tilbake til klasserommet. Da kom det en jente bort til meg å sa: you look beautiful today, miss! You are so white, miss!
De sier akkuratt hva de mener, men det er ikke alltid så lett å vite hva man skal svare til alt de sier eller spør om. Å finne de rette ordene på engelsk er heller ikke alltid enkelt.
Siste time hadde de games, og da skulle de ut. Alle barna måtte stille seg opp på en rekke framfor klasseromsdøra, med en hånd bak ryggen og en fing forran munnen. Da skulle de marsjere lik ut. De ble truet med at de ikke fikk være med å leke om de ikke var stille. Barn er barn, selv om de er fra India eller Norge. Hvor lett er det da for en haug med seksåringer som har sittet stille hele formiddagen og delere av ettermiddagen, og ikke rulle og tøyse litt?
Barna sitter bare hele dagen og skriver av tavla. Så når de er ferdige med oppgavene i boka, må de gå fram til læreren som retter for dem. Da må de gjerne stå i kø en lang stund før de får hjelp. De får også navnet sitt på tavla dersom de har oppført seg fin, sittet stille uten å snakke og gjort ferdig alle oppgavene. Da vet læreren som kommer til neste time, hvem som har gjort det bra og ikke. En gutt sitter helt alene bakerst i klasserommet, fordi han er så emosjonell. Han kunne plutselig begynne og grine i det ene øyeblikket, og så bli rasende sint det neste. Han fikk ofte tilsnakk, selv om han ikke hadde gjort noe galt. Han virket som en dyktig elev. Han ble ofte ferdig med oppgavene sine før mange andre, han rakk opp handa i timen for å svare på spørsmål fra læreren, men ble sjeldent hørt eller sett på noen annen måte enn en negativ måte. Anette og jeg gikk bort til han da han satt og tegna. Vi sa til han hvor flink han var, og da timen var ferdig, og han hadde farga og gjort ferdig tegningen sin, kom han bort til oss og viste den - og vi fikk forklaring på hva det var han hadde tegnet. Han lyste som ei sol da han fikk vist den fram til oss. Jeg tenker at det sikkert ikke er noe i veien med han, men heller det læringsmiljøet og generelt det skolemiljøet han befinner seg i. Man skal alltid bare skylde på ungene, men som regel er det miljøet rundt som ikke er godt nok tilrettelagt.
Jeg gleder meg til mandag, da begynner praksisen for fullt. Det skal bli godt å komme i gang.
I morgen reiser vi til et sted, som kanskje er en time herfra med bil, for å bade. Da skal vi ta en båt, altså en liten båt, sikkert en robåt, ut til ei sandstrand hvor vi skal være nesten hele dagen. Etterpå skal vi besøke et tempel for å se hvordan templene ser ut. Det blir sikkert en innholdsrik dag for oss alle.
Det er mange små og store opplevelser hver dag. Heldigvis er det fleste gode :-) Jeg sover mye bedre om natta. Har nok blitt vandt til den harde senga :-) Har ringt litt hjem, så telefonregninga blir kanskje ikke så koselig å få ? Jaja - må man så må man! Gleder meg til å komme hjem å få en oppdatering på alle tv- seriene jeg går glipp av men jeg er her :-) HAHA! Det skal bli godt :-) Indisk tv er liksom ikke helt det samme!
Håper alle dere andre som er hjemme i praksis har det bra!
Takk for alle kommentarer og tanker dere sender meg, her og på facebook! Det setter jeg utrolig stor pris på! Er det noe spesielt dere lurer på eller vi jeg skal skrive om, er det bare å si i fra :-)
onsdag 16. februar 2011
Diverse bilder fra India
Kylling i søtsur saus! Den var himmelsko god. Kyllingen var perfekt, helt mør og smakte nydelig!
Stekt ris med kylling og grønnsaker. Også kjempegod!
Vi vikk mange fat med rødløk og lime. Det luktet godt :-)
Nan-brød! Faktisk ganske så godt!
Tikka Masala! Den var sterk - men GOD! Deilig rødfarge.Hele måtidet kom på ca.40 kroner! Alt det man får her for så lite penger. Det er veldig deilig!
Onsdag 16. februar 2011
Hei igjen!
Internett er forholdsvis stabilt, og det er veldig positivt for oss her på den indiske landsbygda :-)
Nå er klokka 22.30 her i India, og vi er nettopp kommet hjem fra en middag på et av de andre hotellene i Panchgani. Læreren som er her med oss nå, hun har blitt godt kjent med mennesker rundt om kring i byen, og dermed var det naturlig for oss å hilse på dem. De skulle visst fungere som "mom&dad", når Anne Marie reiser hjem 1.mars. Da blir vi studentene her alene i ca. 3 uker. Men da er det godt å ha noen snille indere her som kan være til hjelp om det skulle være noe. Vi spiste masse god mat i kveld. Jeg spiste stekt ris med kylling og kylling i søt sur saus. I tilegg fikk vi noen merkelige lompegreier og nan-brød. Det var veldig godt. Å ja - det var kina mat jeg bestilte, for de som var lure på det :-) Hehe! Kina og India er jo tross alt naboer, så det skulle bare mangle om de ikke hadde noen kinesiske retter også hær :-) Det var kjempe godt. Fikk heller ikke vondt i magen, og har heller ikke hatt det til nå. Men har vært veldig forsiktig meg hva jeg spiser. Er livredd for å få magesjuka. Fikk beskjed av læreren at jeg måtte spise mer, sitter bare så vidt å pirker i maten. Men det er mye som ikke er noe godt heller da.
Jeg betalte 300 rupi for måltidet. Det er ca. 42 kroner for all maten + en glassflaske sprit og vann på flaske :-) Kjempebillig.
Ellers i dag har vi vært på dag 2 av introduction course. Hvor vi lærer om New Era`s filosofi. De er veldig opptatt av å bedre samfunnet. Og hvordan hver enkelt av oss kan bidra til et bedre samfunn for alle. Da må man først kjenne seg selv, og så må man kjenne samfunnets behov for å kunne gi det samfunnet trenger og har behov for. Dette henger nøye sammen med en religion som heter Bahai religionen. Det er viktig med moral og barna lærer hvordan de kan få og opprettholde en god moralsk standard. Som det står på skoleskiltet: For the betterment of the world. Det tenker veldig kollektivt, mens kanskje vi på den andre sida tenker litt mer individualistisk. Men et møte på midten, må vel være bedre enn å være på den ene kanten eller den andre.
Vi lærer mye, og er uenige i mye. Men det blir gode diskusjoner av det. Det er bare litt vanskelig å få forklart seg på den måten man ønsker på engelsk. Men jeg syns det går over all forventning. Vi holdt på med kurset fra 09.00 på morran og til 17.10 på ettermiddagen, men forholdsvis få pauser. Vi gikk opp til hotellet klokka 13.00 for å spise lunsj, så fikk litt pause da.
Men de dagene vi har vært her har gått i ett. Vi har nesten ikke fått tid til å tenke oss om - hva vi faktisk er med på og skal gjøre. Men på fredag har vi heldigvis (så langt) ikke noen planer utenom å observere hvordan det er i klassene. Da får vi fri fra klokka 17.00. Det skal bli godt å få sove ut på lørdag. Tror det er mange av jentene her som tenker det samme. I dag greide vi nesten ikke holde oppe øyene de siste timene av kurset. Det var hardt!
Og forresten, det går mye bedre med meg nå :-) Jeg er ikke så nervøs og redd som jeg var den første natta heldigvis. I natt spurte jeg om ekstra pute, og nå har jeg 3 puter i senga :-) Deilig! Har også fått skypa litt med Mats i går, så det hjalp ganske godt på :-) Dessuten er det så mange flotte jenter her som alle støtter hverandre og hjelper hverandre, så dette må jo gå godt! Sov veldig godt, fram til 05.30. Da fikk vi plutselig vannet tilbake. Vannet forsvinner litt sånn av og til. Og lyset går plutselig. Hver gang jeg skal på badet, må jeg ha på meg hodelykta mi i tilfelle det plutselig blir mørkt :-) Det var en god investering :-)
I morgen skal vi ha siste delen av introduksjonskurset. Vi har da gått gjennom 11 kapittler på 3 dager. 3 intensive dager vel å merke.
Men nå er det natta :-) Skrives i morgen!
Internett er forholdsvis stabilt, og det er veldig positivt for oss her på den indiske landsbygda :-)
Nå er klokka 22.30 her i India, og vi er nettopp kommet hjem fra en middag på et av de andre hotellene i Panchgani. Læreren som er her med oss nå, hun har blitt godt kjent med mennesker rundt om kring i byen, og dermed var det naturlig for oss å hilse på dem. De skulle visst fungere som "mom&dad", når Anne Marie reiser hjem 1.mars. Da blir vi studentene her alene i ca. 3 uker. Men da er det godt å ha noen snille indere her som kan være til hjelp om det skulle være noe. Vi spiste masse god mat i kveld. Jeg spiste stekt ris med kylling og kylling i søt sur saus. I tilegg fikk vi noen merkelige lompegreier og nan-brød. Det var veldig godt. Å ja - det var kina mat jeg bestilte, for de som var lure på det :-) Hehe! Kina og India er jo tross alt naboer, så det skulle bare mangle om de ikke hadde noen kinesiske retter også hær :-) Det var kjempe godt. Fikk heller ikke vondt i magen, og har heller ikke hatt det til nå. Men har vært veldig forsiktig meg hva jeg spiser. Er livredd for å få magesjuka. Fikk beskjed av læreren at jeg måtte spise mer, sitter bare så vidt å pirker i maten. Men det er mye som ikke er noe godt heller da.
Jeg betalte 300 rupi for måltidet. Det er ca. 42 kroner for all maten + en glassflaske sprit og vann på flaske :-) Kjempebillig.
Ellers i dag har vi vært på dag 2 av introduction course. Hvor vi lærer om New Era`s filosofi. De er veldig opptatt av å bedre samfunnet. Og hvordan hver enkelt av oss kan bidra til et bedre samfunn for alle. Da må man først kjenne seg selv, og så må man kjenne samfunnets behov for å kunne gi det samfunnet trenger og har behov for. Dette henger nøye sammen med en religion som heter Bahai religionen. Det er viktig med moral og barna lærer hvordan de kan få og opprettholde en god moralsk standard. Som det står på skoleskiltet: For the betterment of the world. Det tenker veldig kollektivt, mens kanskje vi på den andre sida tenker litt mer individualistisk. Men et møte på midten, må vel være bedre enn å være på den ene kanten eller den andre.
Vi lærer mye, og er uenige i mye. Men det blir gode diskusjoner av det. Det er bare litt vanskelig å få forklart seg på den måten man ønsker på engelsk. Men jeg syns det går over all forventning. Vi holdt på med kurset fra 09.00 på morran og til 17.10 på ettermiddagen, men forholdsvis få pauser. Vi gikk opp til hotellet klokka 13.00 for å spise lunsj, så fikk litt pause da.
Men de dagene vi har vært her har gått i ett. Vi har nesten ikke fått tid til å tenke oss om - hva vi faktisk er med på og skal gjøre. Men på fredag har vi heldigvis (så langt) ikke noen planer utenom å observere hvordan det er i klassene. Da får vi fri fra klokka 17.00. Det skal bli godt å få sove ut på lørdag. Tror det er mange av jentene her som tenker det samme. I dag greide vi nesten ikke holde oppe øyene de siste timene av kurset. Det var hardt!
Og forresten, det går mye bedre med meg nå :-) Jeg er ikke så nervøs og redd som jeg var den første natta heldigvis. I natt spurte jeg om ekstra pute, og nå har jeg 3 puter i senga :-) Deilig! Har også fått skypa litt med Mats i går, så det hjalp ganske godt på :-) Dessuten er det så mange flotte jenter her som alle støtter hverandre og hjelper hverandre, så dette må jo gå godt! Sov veldig godt, fram til 05.30. Da fikk vi plutselig vannet tilbake. Vannet forsvinner litt sånn av og til. Og lyset går plutselig. Hver gang jeg skal på badet, må jeg ha på meg hodelykta mi i tilfelle det plutselig blir mørkt :-) Det var en god investering :-)
I morgen skal vi ha siste delen av introduksjonskurset. Vi har da gått gjennom 11 kapittler på 3 dager. 3 intensive dager vel å merke.
Men nå er det natta :-) Skrives i morgen!
tirsdag 15. februar 2011
Diverse bilder fra India
Utsikten fra skolen New Era High School. Panchgani ligger på flere platåer. Jeg skal ta bilde av dette på lørdag, da skal vi gå til et sted, rett bak hotellet, som heter Table Top. Det er en by som ligger langt opp i fjellsiden. Det har måttet hugge fjellet i platåer for å kunne bygge her. Det er fantastisk.
Det var en gang de tre bukkene bruse som skulle til seters for å gjøre seg feite . . .Vel, ingen seter å gjøre seg feite på her gitt. Det var mange gjeiter som gikk rundt i byen. Mange av de var fryktelig magre, det var også hundene og kattene. En stor hund hoppa plutselig ut av en kontainer som stod i en liten gate som vi passerte. Hunden hadde vært på leting etter mat. Dette er noen gjeiter vi møtte på vei opp til hotellet for å spise lunsj. De var ikke redde oss. De er vel så vandt med å gå blant mennesker.
Say hello to my little friend :-) Apekatten fant fort ut at vi sto forran porten til New Era skolen i dag. Han kom hoppende opp på muren og satt å kikka på oss. Spesielt på det vi hadde i hendene. Jeg tok fram sekken for å finne kameraet mit og da var det 1stk. apekatt som ble veldig nysgjerrig på hva jeg hadde oppi der. Han strekte seg ut så godt han kunne for å se etter noe godt. Dersom vi har mat i hånda, eller noe som kan ligne på mat, er de ikke nølende med å stjele det fra oss. Det var mange flere apekatter inne på selve skoleområdet. Det kom en bil med noen gutter forbi da vi stod utfor porten og tok bilder av denne fasinerende skapningen, og guttene tok bilder av oss mens vi tok bilder av apen :-)Mandag 14.februar 2011 og Tirsdag 15.februar .2011
Heisann! Greetings from India!
Dette er en helt spesiell opplevelse. Har ikke enda fått grep om jeg syns det er greit eller ikke. Det er så annerledes enn man hadde forestilt seg.
Flyturen gikk helt greit. Heldigvis er vi mange sammen. Ellers hadde jeg aldri gjort dette.
På flyet fra London til Mumbai satt jeg bak en høy, kraftig engelsk mann som var kjempe plagsom. Han strekte henda bak og holdt over skjermen min så jeg ikke fikk se på film, han la sete helt bakover og moste meg nesten. Makan til folkeskikk!Maten på flyet var indisk. Den var ikke god i det hele tatt. Klokka fire på natta la jeg meg til å sove. Det var veldig vanskelig å få til. Men tror jeg fikk en time på øyet den flyturen.
Var glad da vi landa, men tanken på å skulle sitte i en taxi i fem timer etter en sånn flytur, var nesten ikke til å holde ut. Da vi kom ut av flyet var den en enorm trykkende luft. Det var vanskelig å puste rett å slett. Men etter litt ble vi jo vandt med det. Det var en del sikkerhetskontroller vi måtte gjennom, men det gikk veldig greit for alle sammen.
Da vi kom ut hvor taxiene ventet på oss, var det masse masse indiske mennesker der som også ventet på noen. Flere stod med store bilder av den de ventet på. En satt i et gitterbur med et SVÆRT våpen. Det var ekkelt. Han overvåket ventehallen, som var ute under et slags tak. Vi var akkuratt som kjediser da vi kom, alle stirra på oss og noen lo litt. Vi var tydelig veldig morsomme å se på :-)
Da vi stod og ventet på at alle skulle komme så vi kunne gå til taxiene, kom det plutselig en mann (som jeg trodde var en av sjåførene våre) og tok bagasjetralla mi, lempa opp flere kofferter som de andre jenetene gikk med i handa, og kjøre asted me tralla mi. Han sa han skulle hjelpe meg. Da tenkte jeg sevfølgelig at han var en utrolig vennlig og hjelpsom taximann. Men N E I D A!
Han var en sivil som så sitt snitt da vi uerfarne turister ankom. Han stilte seg opp blant de inderne vi skulle forholde oss til, og dermed lurte han meg litt. En frekkas altså. Jeg gikk ved siden av han for å holde øye med bagasjen, og han snakket til meg og spurte meg om masse rart. Han var veldig vanskelig å forstå. Men jeg var høflig, jeg trodde jo jeg skulle tilbringe de neste fem timene sammen med denne mannen. Da bagasjen var levert, sa han til meg at han skulle ha penger. Jeg hadde ingen penger. Han ville ha amerikanske dollar, pund, euro - you name it! Men det hadde jeg ikke. Han ble sinna, og det kom en annen inder som også hadde tatt bagasje for oss. Han var også sinna på meg da. Da jeg prøvde å forklare at jeg trodde han var sjåføren vår, og at jeg ikke hadde vært i India før og dermed ikke kunne vite noe om skikkene deres, ble han enda mer rasende. Men da ble jeg også sinna. Idiotisk! Jeg fikk et ganske dårlig førsteinntrykk av India. Men de er veldig fattige, så de prøver alt de kan å tigge til seg penger. Det kom også en dame med ei lita jente og ville ha penger. Men vi fikk beskjed av en ansatt på flyplassen at vi IKKE skulle gi noen noe. Mennene ble forbanna og gikk etterhvert sin vei etter å ha fortalt meg hvor skuffa de var over meg.
Vi satte oss omsider i bilen etter en time på flyplassen i Mumbai. På med setebeltene og fram med kameraet :-) Jeg skal legge ut bilder fra bilturen så snart jeg får lasta de opp på bloggen. Har fryktelig dårlig internett her!
Må sitte rundt forbi, ute og inne, for å være heldig å få 2 signalstriper.
Da vi satt i bilen og kjørte forbi de indiske folkene fikk de jo sjokk! De kjørte nesten av veien da de så oss. Noen biler kjøre opp på sida av oss, rulla ned vinduene og hilste. De lo og sa til ungene sine i baksetet at de måtte rulle ned vinduene å se på oss. Haha! Guttene og mennene var mest begeistra, og veldig vennlige. Damene var mer likegyldige. De fleste syns det var kjempestas å bli tatt bilde av på mopedene sine, i busser, ved veikanten - you name it!
Det er så mye å fortelle om den turen altså, det var en så vanvittig spesiell opplevelse.
Da vi kom fram til hotellet etter å ha sittet i bilen i over fem timer, var vi slitne og leie. Vi fikk sette fra oss bagasjen på rommet og så var det middag. Vi fikk masse indisk mat. Mye av det var greit, men ikke kålormene i suppa vi fikk til forrett. Det var minst tre av oss som fikk orm i suppa! Deilig eller?
Da kvelden kom og vi skulle sove, gikk det ikke! Da kom angsten virkelig! Fikk rett å slett panikk, og lengtet veldig hjem . . . det var grusomt! Jeg hadde egentlig bare lyst å komme meg hjem så fort som mulig! Da var klokka over halv ett på natta. Men heldigvis ligger jeg ved siden av Anette, så jeg spurte om ho var våken. Vi snakka litt om det, og kom fram til at det var en naturlig følelse :-) Det er jo veldig rart å være så langt vekke fra det kjente&kjære. Jeg hadde bare så lyst å ringe mamma&pappa å grine, men det koster kanskje 30 kr. per minutt, så det gikk ikke for en fattig student. Det er ikke greit å ikke ha mulighet til å snakke med noen hjemme når vi selv vil. Alt er avhengig av internett forbindelse og pc.
I idag, tirsdag 15. februar, har vi vært på kurs på en av skolene vi skal være på i to uker. Det var et kurs om diskurser og moral, altså noe de legger vekt på på den skolen, New Era High School. Det var spennende og utfordrende å skulle fortelle sine egne tanker rundt et tema i plenum. Men det gikk bra, og alle var flinke. Vi hadde kurs fra ti om morgenen til fem om ettermiddagen. Hadde lunsj mellom tolv og halv to da, så det var okay.
Da vi satt på det rommet hvor kurset ble holdt(bare for oss studenter) kom det plutselig en liten søt apekatt snikende inn vinduet. Han ville gjerne være med. Men bli raskt jaga ut igjen av en indisk lærer :-) Det var apekatter over alt på skoleområdet. Den ene kom klatrende opp på muren da vi stod ved skoleporten. Han kikket på oss rare hvite mennesker, og håpte på at vi skulle gi han noe, eller at det var noe han kunne stjele av oss. Da jeg åpna sekken min for å ta ut kameraet, strekka han seg for å kikke hva jeg hadde oppi der. Det var en spesiell opplevelse. Vi fikk også sett tre eseler som leika seg på en liten lekeplass. Den ene rulla seg rundt på bakken, mens de andre to lekte sammen. Det var også mange gjeiter i gatene. Fine rekvisitter når vi skal fortelle eventyret om bukkene bruse :-) Haha!
Ellers i dag fikk jeg høre av lærerne at jeg hadde et veldig fint navn. Men sikkert for det er så lett for de å huske :-)
Vi gikk til en dame som hadde en stoffbutikk hvor vi fikk velge ut stoff til arbeidsantrekket vårt, som er et tradisjonell indisk klesplagg/sett, og så gikk vi med stoffet til en skredder hvor han tok mål av oss. Han skal sy alle klærne våre.
Vi har hilst på utolig mange vennlige mennsker. Mange av butikkene er kjente med at det kommer studenter til Panchgani, og er veldig vennlige. De er også veldig interessert i å snakke med oss å vite noe om oss. Jeg gikk nesten glipp av omvisninga på skolen i dag, fordi en av de ansatte i kantina på skolen ville vite om hvem vi var, hvor vi kom fra, hva vi skulle der osv. Så jeg måtte spurte avste for å ta igjen de andre :-) Greit at de viser interesse for oss :-) Barna sa: Goodmorning Teacher! De var fantastisk hærlige. Ei lita jente som satt i gata, SMILTE så til oss da vi gikk forbi. Og mange av barna hilste på oss da vi passerte de.
Det tar heldigvis ikke lang tid å gå fra hotellet til de forskjellige skolene. Og heller ikke langt å gå til byen. Alt er også kjempe billig her.
Nå har vel dette innlegget blitt for langt for dere å lese, men viss du fortsatt leser nå, skal jeg som sagt få lagt ut noen bilder, kanskje jeg får det til nå etterpå. Men nå er klokka snart 23.30, og vi har en lang dag forran oss i morra med mye som skal skje og mange steder vi skal besøke. Vi skal også ha kurs i morgen, noe som krever enormt med konsentrasjon og energi. Jeg håper og tror det skal gå bedre i natt, at jeg kommer til å få sove. Jeg har fått to ekstra puter, og et ekstra teppe. Håper det kan hjelpe. Det er om kvelden når man skal sove at man tenker og gruer seg for ting. Det er trist å deprimerende, faktisk! Men jeg er glad for hvert minutt, hver time og hver dag som går - og som har vært fin. Håper dagen i morgen blir like fin som i dag.
Jeg savner dere der hjemme. Dere vet ikke hvor godt dere egnetlig har det - jeg vet nå hvor godt jeg har det i Norge :-) Det er sikkert å visst :-) Vær glade for det dere har og dem dere har det sammen med! Det er viktig :-)
Håper dere har det bra, og at dere vil fortsette og følge med på bloggen. Jeg skal prøve å blogge i morgen om jeg har internett.
Dette er en helt spesiell opplevelse. Har ikke enda fått grep om jeg syns det er greit eller ikke. Det er så annerledes enn man hadde forestilt seg.
Flyturen gikk helt greit. Heldigvis er vi mange sammen. Ellers hadde jeg aldri gjort dette.
På flyet fra London til Mumbai satt jeg bak en høy, kraftig engelsk mann som var kjempe plagsom. Han strekte henda bak og holdt over skjermen min så jeg ikke fikk se på film, han la sete helt bakover og moste meg nesten. Makan til folkeskikk!Maten på flyet var indisk. Den var ikke god i det hele tatt. Klokka fire på natta la jeg meg til å sove. Det var veldig vanskelig å få til. Men tror jeg fikk en time på øyet den flyturen.
Var glad da vi landa, men tanken på å skulle sitte i en taxi i fem timer etter en sånn flytur, var nesten ikke til å holde ut. Da vi kom ut av flyet var den en enorm trykkende luft. Det var vanskelig å puste rett å slett. Men etter litt ble vi jo vandt med det. Det var en del sikkerhetskontroller vi måtte gjennom, men det gikk veldig greit for alle sammen.
Da vi kom ut hvor taxiene ventet på oss, var det masse masse indiske mennesker der som også ventet på noen. Flere stod med store bilder av den de ventet på. En satt i et gitterbur med et SVÆRT våpen. Det var ekkelt. Han overvåket ventehallen, som var ute under et slags tak. Vi var akkuratt som kjediser da vi kom, alle stirra på oss og noen lo litt. Vi var tydelig veldig morsomme å se på :-)
Da vi stod og ventet på at alle skulle komme så vi kunne gå til taxiene, kom det plutselig en mann (som jeg trodde var en av sjåførene våre) og tok bagasjetralla mi, lempa opp flere kofferter som de andre jenetene gikk med i handa, og kjøre asted me tralla mi. Han sa han skulle hjelpe meg. Da tenkte jeg sevfølgelig at han var en utrolig vennlig og hjelpsom taximann. Men N E I D A!
Han var en sivil som så sitt snitt da vi uerfarne turister ankom. Han stilte seg opp blant de inderne vi skulle forholde oss til, og dermed lurte han meg litt. En frekkas altså. Jeg gikk ved siden av han for å holde øye med bagasjen, og han snakket til meg og spurte meg om masse rart. Han var veldig vanskelig å forstå. Men jeg var høflig, jeg trodde jo jeg skulle tilbringe de neste fem timene sammen med denne mannen. Da bagasjen var levert, sa han til meg at han skulle ha penger. Jeg hadde ingen penger. Han ville ha amerikanske dollar, pund, euro - you name it! Men det hadde jeg ikke. Han ble sinna, og det kom en annen inder som også hadde tatt bagasje for oss. Han var også sinna på meg da. Da jeg prøvde å forklare at jeg trodde han var sjåføren vår, og at jeg ikke hadde vært i India før og dermed ikke kunne vite noe om skikkene deres, ble han enda mer rasende. Men da ble jeg også sinna. Idiotisk! Jeg fikk et ganske dårlig førsteinntrykk av India. Men de er veldig fattige, så de prøver alt de kan å tigge til seg penger. Det kom også en dame med ei lita jente og ville ha penger. Men vi fikk beskjed av en ansatt på flyplassen at vi IKKE skulle gi noen noe. Mennene ble forbanna og gikk etterhvert sin vei etter å ha fortalt meg hvor skuffa de var over meg.
Vi satte oss omsider i bilen etter en time på flyplassen i Mumbai. På med setebeltene og fram med kameraet :-) Jeg skal legge ut bilder fra bilturen så snart jeg får lasta de opp på bloggen. Har fryktelig dårlig internett her!
Må sitte rundt forbi, ute og inne, for å være heldig å få 2 signalstriper.
Da vi satt i bilen og kjørte forbi de indiske folkene fikk de jo sjokk! De kjørte nesten av veien da de så oss. Noen biler kjøre opp på sida av oss, rulla ned vinduene og hilste. De lo og sa til ungene sine i baksetet at de måtte rulle ned vinduene å se på oss. Haha! Guttene og mennene var mest begeistra, og veldig vennlige. Damene var mer likegyldige. De fleste syns det var kjempestas å bli tatt bilde av på mopedene sine, i busser, ved veikanten - you name it!
Det er så mye å fortelle om den turen altså, det var en så vanvittig spesiell opplevelse.
Da vi kom fram til hotellet etter å ha sittet i bilen i over fem timer, var vi slitne og leie. Vi fikk sette fra oss bagasjen på rommet og så var det middag. Vi fikk masse indisk mat. Mye av det var greit, men ikke kålormene i suppa vi fikk til forrett. Det var minst tre av oss som fikk orm i suppa! Deilig eller?
Da kvelden kom og vi skulle sove, gikk det ikke! Da kom angsten virkelig! Fikk rett å slett panikk, og lengtet veldig hjem . . . det var grusomt! Jeg hadde egentlig bare lyst å komme meg hjem så fort som mulig! Da var klokka over halv ett på natta. Men heldigvis ligger jeg ved siden av Anette, så jeg spurte om ho var våken. Vi snakka litt om det, og kom fram til at det var en naturlig følelse :-) Det er jo veldig rart å være så langt vekke fra det kjente&kjære. Jeg hadde bare så lyst å ringe mamma&pappa å grine, men det koster kanskje 30 kr. per minutt, så det gikk ikke for en fattig student. Det er ikke greit å ikke ha mulighet til å snakke med noen hjemme når vi selv vil. Alt er avhengig av internett forbindelse og pc.
I idag, tirsdag 15. februar, har vi vært på kurs på en av skolene vi skal være på i to uker. Det var et kurs om diskurser og moral, altså noe de legger vekt på på den skolen, New Era High School. Det var spennende og utfordrende å skulle fortelle sine egne tanker rundt et tema i plenum. Men det gikk bra, og alle var flinke. Vi hadde kurs fra ti om morgenen til fem om ettermiddagen. Hadde lunsj mellom tolv og halv to da, så det var okay.
Da vi satt på det rommet hvor kurset ble holdt(bare for oss studenter) kom det plutselig en liten søt apekatt snikende inn vinduet. Han ville gjerne være med. Men bli raskt jaga ut igjen av en indisk lærer :-) Det var apekatter over alt på skoleområdet. Den ene kom klatrende opp på muren da vi stod ved skoleporten. Han kikket på oss rare hvite mennesker, og håpte på at vi skulle gi han noe, eller at det var noe han kunne stjele av oss. Da jeg åpna sekken min for å ta ut kameraet, strekka han seg for å kikke hva jeg hadde oppi der. Det var en spesiell opplevelse. Vi fikk også sett tre eseler som leika seg på en liten lekeplass. Den ene rulla seg rundt på bakken, mens de andre to lekte sammen. Det var også mange gjeiter i gatene. Fine rekvisitter når vi skal fortelle eventyret om bukkene bruse :-) Haha!
Ellers i dag fikk jeg høre av lærerne at jeg hadde et veldig fint navn. Men sikkert for det er så lett for de å huske :-)
Vi gikk til en dame som hadde en stoffbutikk hvor vi fikk velge ut stoff til arbeidsantrekket vårt, som er et tradisjonell indisk klesplagg/sett, og så gikk vi med stoffet til en skredder hvor han tok mål av oss. Han skal sy alle klærne våre.
Vi har hilst på utolig mange vennlige mennsker. Mange av butikkene er kjente med at det kommer studenter til Panchgani, og er veldig vennlige. De er også veldig interessert i å snakke med oss å vite noe om oss. Jeg gikk nesten glipp av omvisninga på skolen i dag, fordi en av de ansatte i kantina på skolen ville vite om hvem vi var, hvor vi kom fra, hva vi skulle der osv. Så jeg måtte spurte avste for å ta igjen de andre :-) Greit at de viser interesse for oss :-) Barna sa: Goodmorning Teacher! De var fantastisk hærlige. Ei lita jente som satt i gata, SMILTE så til oss da vi gikk forbi. Og mange av barna hilste på oss da vi passerte de.
Det tar heldigvis ikke lang tid å gå fra hotellet til de forskjellige skolene. Og heller ikke langt å gå til byen. Alt er også kjempe billig her.
Nå har vel dette innlegget blitt for langt for dere å lese, men viss du fortsatt leser nå, skal jeg som sagt få lagt ut noen bilder, kanskje jeg får det til nå etterpå. Men nå er klokka snart 23.30, og vi har en lang dag forran oss i morra med mye som skal skje og mange steder vi skal besøke. Vi skal også ha kurs i morgen, noe som krever enormt med konsentrasjon og energi. Jeg håper og tror det skal gå bedre i natt, at jeg kommer til å få sove. Jeg har fått to ekstra puter, og et ekstra teppe. Håper det kan hjelpe. Det er om kvelden når man skal sove at man tenker og gruer seg for ting. Det er trist å deprimerende, faktisk! Men jeg er glad for hvert minutt, hver time og hver dag som går - og som har vært fin. Håper dagen i morgen blir like fin som i dag.
Jeg savner dere der hjemme. Dere vet ikke hvor godt dere egnetlig har det - jeg vet nå hvor godt jeg har det i Norge :-) Det er sikkert å visst :-) Vær glade for det dere har og dem dere har det sammen med! Det er viktig :-)
Håper dere har det bra, og at dere vil fortsette og følge med på bloggen. Jeg skal prøve å blogge i morgen om jeg har internett.
lørdag 12. februar 2011
Call it a clan, call it a network, call it a tribe, call it a family: Whatever you call it, whoever you are, you need one - Jane Howard
Javel -i morra reiser jeg til India! Nå driver jeg å stresser rundt i leiligheten for å sjekke at alt er på plass. Er ikke helt ferdig med å pakke. Noen småting som skal på plass. Er redd for å glemme noe viktig . . . Sånn er det vel for alle som skal reise :-)
En sommer for noen år siden var Hege & jeg på helikoptertur over Sirdal. Vi fikk sett Josdal, Sølvbekken, Høgåsen, Seland, Fintland - ja "hele" Tonstad. Det var kjempegøy,og jeg skal ha med meg noen av de bildene til India for å vise de hvor fint det er hjemme :-)
Spesielt fra himmelen ;-)
Nå er det tilbake i kofferten :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)