Vel vel, nå er det en stund siden jeg har skrevet noe her inne. Jeg har rett og slett ikke hatt tid eller mulighet til å få komt meg på nett. Men i dag fikk jeg endelig mulighet.
På fredag begynte jeg på et nytt praksis sted. Cuddles Nursery. Det er Anette, Carina og jeg som skal være der sammen de siste to ukene. På Cuddles er det også barn fra 3 års alderen. De er så hærlige!
Jeg observerte i første klasse. Da måtte de sitte 3 og 3 sammen ved et lite bord. De satt på noe som lignet små hagestoler. På fredag lærte de om viktige indiske mennesker som mor theresa og gandhi.
Etter å ha vært der en halv time, gikk jeg ut i fellesrommet for å møte Anette og Carina. Vi ville observere de minste barna også. De voksne hadde plassert ut små plastikkstoler i rommet mens de selv satt og ventet ved vinduet. Derfra hadde de oversikt over hvem som kom og gikk. Aller først kom det en liten gutt på rundt 3 år. Mamma`n hans leverte sekken og drikkeflaska til en av de voksne som møtte dem i døra, og så gikk hun. Det virka ikke som om det var noen form for farvel mellom mor og barn, sånn som det er i Norge. I Norge er det jo vanlig at noen barn gråter når foresatte leverer de fra seg i barnehagen, men ikke et eneste barn gråt her.
Gutten på 3 år satte seg på en blå plastikkstol. Der satt han musestille og ventet. De to voksne som var i rommet satte fortsatt ved vinduet og kikket ut mens de snakket med hverandre og lo seg imellom. Gutten kikket opp på de voksne noen ganger, men kikket aller helst i gulvet, og viftet noen ganger med føttene som ikke rakk helt ned til bakken. Han satt som en engel i den stolen i over en time. I løpet av den første timen han var der, hadde det komt noen flere barn.
Det virket som om det var assistenten sin oppgave å møte foreldre og barn i døra. Mens de to andre voksne satt og snakket med hverandre. Ingen snakket med barna. Guttene satt på en rekke og jentene på en rekke. Det var flere jenter enn gutter.
Alle var veldig fint kledd. Det virket som om barna hadde på seg de fineste klærne de eigte når de var på Cuddles. Etter 1 time og 30 minutter hadde det komt i overkant av 20 barn mellom 3 og 4 år. Det skjedde en del den stunden jeg satt på en stol og observerte. Noen episoder som jeg syns var ufine og jeg har lært mye om hvordan jeg selv ønsker å være som førskolelærer for å si det sånn!
Det er måten de snakker om barn på, forran barn. Måten de ber barna om å gjøre ting på. Kritiserer barna forran andre voksne og andre barn i barnegruppa. Det syns jeg er forferdelig. Når man sitter utenfor og kikker inn er det lett å legge merke til sånn, men når man selv er i det, kan det være vanskelig om ingen gjør deg bevisst på hva du faktisk driver med.
Til slutt bestemte det voksne seg for at barna skulle lage håndavtrykk i en bok. Alle barna måtte komme fram til læreren, en etter en og dyppe hånda si i rød maling. Barna fikk ikke tid eller valg om de ville være med på malingsaktiviteten. Om de nølte litt eller virket litt usikkre på hva de skulle, pressa læreren hånda deres ned i den røde malinga. Barna kikket litt på hånda si og den voksne presset så hånda ned på det hvite papiret i boka. Så måtte barnet gå ut på badet hvor assistenten ventet for å vaske hånda på barna. Ingen barn sa noe som helst, ingen bråkte eller rørte seg fra stolen på de 2 timene jeg observerte dem.
Jeg hadde tatt med meg kameraet mitt, og bestemte meg for å ta noen bilder av de mens de ventet på tur. Noen av dem turte ikke smile eller se på meg en gang, mens andre syns det var litt stas å bli tatt bilde av. Alle fikk se bildene jeg hadde tatt av dem, og da måtte tilogmed den blygeste av dem dra på smilebåndet :-)
Jeg fikk derfra med en blandet følelse. Jeg syns jo det er helt forferdelig i forhold til sånn som vi har det hjemme. En ting jeg syns er bra er at de klarer å få barna til å være rolige. Men jeg tror kanskje det har noe med frykten for hva som skjer om man faktisk ikke oppfører seg. Men dette er bare spekulasjoner fra min side. Jeg måtte nok vært der lengre og snakket med styreren om hvorfor de gjør som de gjør, om jeg skulle fått svar på alle de tusen spørsmålene som surrer rundt i hodet mitt akkuratt nå.
På mandag skal vi starte opp med diverse aktiviteter med barna, og da blir det forhåpentligvis en mer spennende og meningsfylt hverdag enn en hverdag med venting og atter venting.
Styreren på Cuddles er en litt eldre dame. Hun virker som en autoritær person ovenfor barna og kollegaene. Ovenfor oss studenter er hun veldig åpen for alt vi har å komme med av aktiviteter, sang og dans. Spesielt sang, dans og formingsaktiviteter setter de pris på om vi gjør mye av. De ønsker å lære av oss og det er bra.
Styreren sier vi legger opp dagene og aktivitetene akkuratt som vi selv ønsker, og velger selv hvilken aldersgruppe vi vil gjøre aktivitetene med. Vi skal gjøre noe med alle klassene, spesielt ser vi behovet hos de minste.
Det blir spennende - håper det går bra!
I dag er det lørdag og det har blitt noen timer ved bassenget også i dag. Det var hærlig, som vanlig. Jeg har fått lånt en bok av Jo Nesbø som heter panserhjertet, og den er sinnsykt bra og spennende, minner meg om Saw filmene. Men hvem kom da, mens vi lå der og sola oss?
Apekattene selvfølgelig. Jeg var på vei ut i bassenget da de kom. Alle tingene mine lå et stykke unna, og vannflaska mi hadde jeg ikke lagt i veska, så den lå på håndkleet sammen med boka. Apekatten gikk bort og åpnet flaska med tennene sine og helte alt vannet ut over boka mi!
Fiiiint tenkte jeg da! De tok også Red Bull boksen min som var halvfull. De helte den ut på flisene og slikka det opp. Mmmm . . . så godt!
Når de fant ut at det ikke var mer igjen, gikk de videre.
PS: Jeg har altså bada, på fredag bada jeg for første (og siste?) gang! Det var iskaldt!
Men er glad jeg gjorde det. Hadde vært litt stusselig viss jeg ikke hadde bada minst en gang på de 5 ukene jeg har vært her.
Resten av kvelden i kveld har gått med på kortspilling ute på gresset forran rommene våre. Vi spillte i mange timer, og jeg har lært meg mange nye kortspill! Faktisk også presidenten, som ikke var vanskelig i det hele tatt :-)
I kveld skal vi se film, og det blir deilig.
Men jeg må jo fortelle om maten vi fikk i går da. Vi fikk pasta og hjemmelaget potetstappe. Det var så NYDELIG!
Den potetstappa var bare så vanvittig god. Vi fikk mye annet også, men jeg holdt meg til pasta og potetstappa. Åja, så fikk vi også hvitløksbrød! Tenk at jeg holdt på å glemme det. Det var som å komme til himmelen!
Eller hverfall føltes det litt ut som hjemme den lille timen vi satt og spiste mat.
For dere som lurer, ja, jeg har blitt litt brun! På ryggen var jeg en tid veldig rød og solbrent, som Mats sier - som en hummer ;-) Men det har nå begynt å bli fint og brunt. Jeg har et par gode hjelpere her som liker veldig godt å "skrelle" av den døde huden jeg har på ryggen om dagen. De drar av store hudflak. Det er god for det klør så veldig. I dag har jeg også blitt rød, men det blir forhåbentlig brunt etter hvert!
Nå er det snart middag her, klokka er 19.15. Hjemme er ikke klokka mer en 14.45. Fortsatt merkelig å tenke på.
Gleder meg til å komme hjem, jeg tor jeg skriver det på hvert innlegg - men det er veldig sant :-) Det skal bli godt å komme hjem - da skal jeg drikke SJOKKOMELK! :-D
Så Mats, bare så du vet det - når du henter meg på flyplassen om to uker, bør du ha med en sjokkomelk til meg ;-)
Ha en fin lørdagskveld og kos dere masse. Det skal vi studentene her i India gjøre ;-) Snart en ny uke og nye utfordringer ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar